For kort tid siden var den britiske forfatteren Samantha Shannon på Norgesbesøk. Allerede da jeg hørte om planene for et besøk, kontaktet jeg det norske forlaget hennes og ba om et intervju. Det fikk jeg, og resultatet kan du lese i saken under:
Utelukker ikke norsk karakter
 |
| Foto: Bokelskerinnen |
Samantha Shannon (21) er opptatt av å skrive en romanserie som har karakterer med mange nasjonaliteter. I den første boken møter vi en svensk karakter, og hun unnslår ikke muligheten for at hun vil bruke en norsk karakter senere i serien.
- Jeg utelukker det ikke. Jeg ville skrive bøker med flere fasetter, og ha med karakter fra mange forskjellige land. Jeg besøkte Stockholm da jeg var 14 år gammel, og hadde det veldig gøy der, så derfor ville jeg ha med en svenske i boken. I tillegg er det en serbisk karakter, en skotte, en ire, en mexikansk og en amerikansk karakter i boken, forklarer Samantha Shannon.
Jeg møter henne på Cafe Mesh i Oslo sentrum. En litt bortgjemt perle inne i en sidegate. Shannon glir godt inn i dette miljøet. De mange studentene som sitter bøyd over laptoper og notater er trolig ikke klar over at piken med det lange, rødbrune håret innerst i lokalet er en ny fantasy-sensasjon, og at hun har blitt sammenliknet med J.K. Rowling. At bøkene hennes spås å komme på manges lepper i årene fremover, godt hjulpet av rekken med filmer som et filmselskap planlegger å skape, basert på bøkene hennes. Samantha Shannon var inntil nylig student, akkurat som disse kafegjengerne. Nå er hun ferdig med studiene i Engelsk ved Oxford i England, og er klar for å vie seg fullt og helt til skrivingen, men først må hun gjennom promoteringsturneen for bøkene.
- Jeg er nervøs for at jeg ikke skal få tid nok til å skrive, innrømmer hun. – Jeg har ikke hatt noe fritid til å skrive på i det siste, og det bekymrer meg. Jeg vet ikke en gang hvilken dag det er i dag. Jeg har akkurat vært i Sverige, og landet i Norge i går. I dag har jeg tilbrakt all tiden på kaféer med å gjøre intervjuer, og om en dag reiser jeg videre til Romania. Jeg håper at jeg får anledning til å skrive litt etter at jeg har vært der, og planlegger å vie hele november og desember til neste bok. Håpet er at den skal kunne komme ut en gang i løpet av 2014. I januar reiser jeg av gårde igjen, sier hun beskjedent. Hun er tydelig ikke helt komfortabel med alt oppstusset rundt serien The Bone Season. Er selvsagt glad for at historien vekker interesse i flere land, men vil aller helst bare være alene, slik at hun kan skrive og skape videre på ideen hun fikk tidlig i 2011.
Oxford inspirerte
Opprinnelig var Shannons tanke at hun ville skrive en dystopisk roman med handling fra Oxford, men hun følte ikke at hun kom noen vei med dette. –Senere det året var jeg praktikant i London, i et distrikt som kalles Seven Dials, og som senere ble med i boken. Mange av butikkene i dette området tilbyr tjenester fra synske personer, eller selger krystallkuler, tarotkort og slikt, og jeg begynte å dagdrømme om en pike som hadde den samme dagen på jobb som meg, den eneste forskjellen var at hun var klarsynt. Så slo jeg denne ideen sammen med den om det dystopiske Oxford, og resultatet ble The Bone Season. Jeg arbeidet med det første utkastet i rundt seks måneder, ofte på kveldstid etter at jeg var ferdig med skolearbeidet, forteller Shannon.
- Hvilken del av boken var den vanskeligste å skrive?
- Begynnelsen og slutten. Det var de to kapitlene som ble redigert mest. Jeg har en veldig god redaktør, og hun tvang meg aldri til å gjøre noe som helst. Det er en myte at redaktører er mennesker som fjerner en hver kreativitet fra prosjekter og tvinger forfatteren til å gjøre ulike valg. Hun stilte meg spørsmål jeg kunne tenke over, om jeg kanskje kunne vurdert å gjøre slik eller slik, men sa alltid at jeg ikke behøvde å gjøre det hvis jeg ikke ville, understreker Shannon. Skrivesperre var ikke noe hun kjente på under skriveprosessen. –Jeg var så oppglødd over historien, og det å skrive ut karakterenes stemmer var bare så gøy. Jeg hadde bare lyst til å fortelle historien. Inspirasjonen henter jeg fra ulike ting, som for eksempel steder som Seven Dials, men jeg får inspirasjon bare av ønsket om å fortelle en veldig god historie, smiler Shannon.
Ulovlig klarsyn
Mens Shannon satt sterkt inspirert foran datamaskinen, vokste det gradvis frem en historie om den nitten år gamle Paige, som har evner som ikke er tillatt i samfunnet hun lever i. Hun er klarsynt, noe som blir sett på som en forbrytelse, og som hun derfor må skjule som best hun kan. Klarsynte i hennes samfunn er kategorisert i syv ulike grupperinger. – De syv klarsyntordenene er nok den delen av boken som jeg gjorde mest undersøkelser rundt. Jeg leste mye om romersk spådomskunst og sannsigersker, spiritisme på 1800-tallet og emner som åndereiser hos indianere. Hver type har sine unike egenskaper, og jeg måtte finne ut hvordan jeg skulle gruppere alle sammen i et logisk system. Heftet jeg nevner i boken, En fremstilling av det ikkenaturlige, har jeg faktisk skrevet selv. Jeg håper at Bloomsbury vil utgi det som en ebok etter hvert. Det er en veldig nyttig ressurs, forklarer Shannon.
- Tror du selv på at det finnes klarsynte i virkeligheten?
- Jeg er åpen for tanken, men jeg pleier å være en av dem som bare tror på det de kan se eller opplever selv. Jeg har aldri hatt en klarsynt opplevelse, men mange mennesker forteller meg at de har opplevd det eller at de kan se folks auraer, spå i tarotkort og slikt.
Victoriansk inspirasjon
Victoriatiden er en stor inspirasjon bak The Bone Season, noe observante lesere vil merke i Drømmegjengeren. Shannon er ikke bare inspirert av denne perioden på grunn av interessen menneskene på den tiden hadde for spiritisme og det overnaturlige. – Jeg tenkte at det ville være moro å skape en slags fremtid som var formet av fortiden, og hvor man hadde en form for victoriansk estetikk i en futuristisk setting. En annen årsak til dette er fordi årstallet 1859 er så viktig i boken, og jeg ville ha et samfunn som reflekterte dette. Året 1901, da dronning Victoria døde, har også en nøkkelrolle i boken. Dessuten hadde, som sagt, menneskene som levde på denne tiden en sterk interesse for det okkulte, så det virket naturlig å bruke elementer herfra. Seanser, kommunikasjon med åndeverdenen, forklarer Shannon.
Hun er veldig interessert i historie, og vurderte en stund å studere dette på universitetet. - Jeg fant imidlertid ut at jeg ville gå for Engelsk. På den tiden visste jeg ikke hva slags karriere jeg ønsket meg, bare at jeg ville bli forfatter. Det er imidlertid ikke et sikkert yrke, og man er ikke garantert å bli utgitt en gang, så jeg tenkte at Engelsk ville gi meg et større spekter av jobber jeg kunne velge mellom. Kanskje kunne jeg bevege meg inn i journalistikken, jobbe på bibliotek, innen forlagsbransjen eller som agent, eller kanskje til og med innen filmindustrien, sier hun.
Starstruck av Atwood.
Charles Dickens og gjengstrukturene i romanen Oliver Twist har øvet en stor påvirkningskraft på The Bone Season. Lesere vil også kunne legge merke til en sterk påvirkning fra verk som George Orwells 1984, og Margaret Atwoods En tjenesterinnes beretning. – George Orwell forsøker å forutsi fremtiden, og mye av det han sa har i ettertid vist seg å stemme. Jeg forsøker ikke å gjøre noe slikt, men jeg lot meg inspirere av det Orwell gjør med karakterene i boken sin. Det er et klassisk eksempel på hvorfor jeg er så glad i dystopisk litteratur. Karakterene hans blir alltid presset til det ytterste for å overleve, de kjemper for sin egen og andres eksistens, og blir presset til ytterpunktene av hva de egentlig klarer å takle. Det gjør at man ser sider ved dem som man ikke ser ellers, beskriver Shannon, før hun fortsetter:
- En tjenesterinnes beretning er yndlingsboken min. Jeg fikk den av lærerne mine da jeg sluttet på videregående som attenåring, forklarer Shannon, og hun lyser enda mer opp når hun forteller om romanen som har gjort et så sterkt inntrykk på henne. –Jeg elsket den utrolige verdenen som ble skapt i romanen, og den introduserte meg for feminisme og gjorde meg interessert i dette. I tillegg er fortellerstemmen i boken så sterk. Karakteren i boken har nesten en undertrykt stemme, og hun forsøker å være en passiv observatør, men du kan samtidig sanse de sterke følelsene som bobler under denne stemmen. En stemme som virkelig formidler karakterenes følelser, og skrekken og klaustrofobien i denne verdenen. Boken skremte meg veldig, og introduserte meg for dystopisk litteratur. Jeg hadde ikke vært klar over denne sjangeren tidligere, forklarer Shannon. Det ble ekstra stort for den unge forfatteren da hun nylig fikk anledning til å møte sitt store idol Atwood. –Det var helt fantastisk. Jeg var skrekkelig nervøs, men det var en stor ære å få møte henne. Hun er en kjempekoselig dame, hun er morsom og intelligent. Jeg husker ikke så mye av det vi snakket om. Det er nesten litt tåkete, ler Shannon.
Ikke komfortabel med Rowling - sammenlikning
En annen forfatter som ofte trekkes frem i omtalen av The Bone Season, er J.K. Rowling. Dette er ikke Shannon selv så begeistret for. – Jeg synes det er ukomfortabelt å bli sammenliknet med henne, og jeg ønsker å understreke at det verken var jeg eller min forlegger som trakk den sammenlikningen. Forlaget mitt utgir også J.K. Rowling, og det ville vært veldig uforskammet av dem om de plutselig skulle si at det fantes en annen J.K. Rowling. Sammenlikningen var fullstendig mediagenerert, og ble opprinnelig skapt fordi jeg hadde fått en lukurativ kontrakt med Bloomsbury. J.K. Rowling er en av mine yndlingsforfattere, og når man sier at det finnes en ny en av noe, så antyder man samtidig at den gamle er passé på en eller annen måte, og det er defintivt ikke hun. Hun er fortsatt vidunderlig, og fortsatt veldig aktiv med å skrive. Jeg føler heller ikke at bøkene våre er spesielt like. The Bone Season er en mye mørkere fortelling, og jeg har heller ikke J.K. Rowlings vidunderlige sans for humor. Nå som folk faktisk har anledning til å lese boken min, ser de nok at sammenlikningen ikke holder så godt stikk fordi de innser at det ikke er samme type bok. Og jeg vil ikke at leserne skal begynne på boken min i den tro at de skal få Harry Potter, for de kommer defintivtiv ikke til å finne Harry Potter i den, poengterer Shannon.
Skriver hovedsaklig for voksne
Drømmegjengeren er først og fremst en dystopisk fantasyroman for voksne, men Shannon skrev ikke spesifikt for denne målgruppen da hun arbeidet med boken. – Jeg var faktisk ikke helt sikker på hvem som ville være målgruppen, så da jeg sendte manuset til agenten min sa jeg til ham at jeg ikke visste hvordan jeg skulle kategorisere boken. Jeg visste at lesergruppen nok ville være litt eldre enn ungdommer, men det er samtidig også en del elementer i boken som man vanligvis finner i ungdomsbøker. Jeg er likevel glad for at boken utgis av voksenavdelingen til Bloomsbury. Da føler jeg meg helt fri til å skape en mye mørkere bok som også er mer voksen i stilen. Jeg var ikke komfortabel med at boken skulle gis ut som en barnebok, for det er den ikke. Jeg vil ikke en gang at broren min skal lese den, og han er ti, forteller hun.
Mest glad i Vokteren
Et annet viktig skille fra ungdomsbøkene, er at Paige er en mye eldre hovedperson enn det som er vanlig her. Mange av de viktigste karakterene i The Bone Season ellers er voksne. - Det er Paige, Jackson og Vokteren som ligger nærmest hjertet mitt, og Vokteren er nok min favoritt. Han har vært med meg veldig lenge, lengre enn Paige. Jeg elsket å skrive dialogene han har med Paige. Jackson liker jeg fordi han er en veldig morsom karakter å skrive. Han bruker et utstrakt blomstrende språk. Paige liker jeg fordi hun har et veldig godt hjerte, og et sterkt moralsk kompass, men hun er også bare et menneske med sine feil. Av og til kan hun te seg veldig dumt og uansvarlig, men jeg liker det at hun aldri gir opp og aldri underkaster seg refaittene, selv om det kan gi henne trøbbel, forklarer Shannon.
Refaittene er for øvrig en annen del av boken som Shannon har hentet inspirasjon til fra gamle kilder. – Refaitt er et hebraisk ord. Jeg hadde en ide om å skape en rase som så ut som det menneskene gjorde før syndefallet. Mer perfekte, høyere og sterkere. Jeg forsøkte å finne på et navn på denne rasen, og da jeg gjorde undersøkelser på bibelske ord fant jeg refaitt i den hebraiske bibelen. Det er et veldig interesssant ord fordi det betyr mange forskjellige ting. Det betyr kjempe, stamfedre, skikkelser fra underverdenen og skygger, så jeg brukte mange av dette ordets betydninger da jeg skapte mine karakterer i bøkene, sier Shannon.
Vil ikke fortelle om bokens budskap
Inspirasjonen bak Scion har Shannon hovedsakelig hentet fra inkvisisjonen og hekseprosessene i Salem. Hun har også brukt noe fra nazismen. I Scion er det en gruppe som forfølger andre mennesker og undertrykker dem, på samme måte som i de eksemplene som er nevnt foran. Et samfunn hvor man ikke har anledning til å skille seg ut er nemlig et av temaene i boken, men Shannon er opptatt av at det ikke finnes noen fasit på hvordan The Bone Season kan tolkes. –Det er flere måter man kan lese boken på, og jeg er opptatt av at leserne skal ha sine egne oppfatninger av boken og ikke forsøke å lese den i lys av noe jeg har sagt. Det er mye mer interessant for meg å lese anmeldelser hvor folk forsøker å finne ut hva boken prøver å si. Jeg leste en fantastisk litterær teori da jeg studerte som heter «Forfatterens død», og som er skrevet av Roland Barthes. Den antyder at en forfatters mening ikke bør bety noe. En bok er et objekt som skal tolkes for seg, og den teorien er jeg enig i. Jeg elsker at leserne plukker opp små detaljer som jeg har lagt litt diskret inn i historien, for eksempel historiske referanser, sier Shannon.
Konsultasjonsrett på filmene
Tilhengere av The Bone Season vil kunne se frem til mye tekst de kan tolke de neste årene. Det er meningen at The Bone Season skal bli på til sammen syv bøker. Shannon føler det er nødvendig med så mange slik at hun kan være så detaljert som hun ønsker, i tillegg til at tallet syv også er viktig i serien. Filmer blir det trolig også. Imaginarium Studios, filmselskapet til Andy Serkis, har kjøpt opsjon på rettighetene for en stor sum penger, og Shannon har fått med i kontrakten at hun skal ha et ord med i laget, også når det gjelder valget av skuespillere. –Vi er fortsatt i en veldig tidlig fase på dette prosjektet, understreker hun.
- Er det noen skuespillere du ser for deg som kunne ha spilt noen av karakterene i boken?
- Ikke når det kommer til Paige og Warden. Jeg har et veldig klart bilde i hodet mitt av hvordan de ser ut, og det er vanskelig å komme på noen skuespillere som kan matche dette. Kanskje noen helt nye skuespillere? Når det kommer til rollen som Nick, tenkte jeg på Alexander Skarsgard. Ville ikke det vært stilig? Og Jackson kunne blitt spilt av Benedict Cumberbatch, sier hun engasjert og smiler, og fremstår fortsatt som en helt vanlig tyveåring med begge beina godt plantet på bakken. En som smiler litt sjenert da jeg spør om hun vil signere boken min, og som virker spent på å møte flere av de norske bokbloggerne senere den dagen. En ung forfatter med en sterk interesse for litteratur og med verden for sine føtter, men som er mest opptatt av skrivingen og det å fortelle en god historie. For som hun sa det selv. -Det er lysten til å formidle en historie som inspirerer meg aller mest.
Slutt
Da Samantha Shannon var i Oslo, møtte hun som jeg skriver flere norske bokbloggere på et arrangement. Flere av dem har skrevet egne innlegg om dette, og her finner du dem:
Julies bokbabbel
Den har jeg lest
Min anmeldelse av boken
Knirks anmeldelse av boken
Intervju hos Brabok (også video)
Intervju hos NRK
Labels: bokelskerinnen intervjuer, Charles Dickens, Drømmegjengeren, dystopi, En tjenesterinnes beretning, George Orwell, kagge forlag, Margaret Atwood, Oliver Twist, Samantha Shannon, The Bone Season, victioriatiden
