Forlag: Bloomsbury
Sideantall:480
Utgitt: August 2013
Sjanger: Dystopisk fantasy
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: The Bone Season er Shannons debut. Etter en uke i salg, gikk boken inn på syvende plass på bestselgerlisten i New York Times. Boken har fått svært mye oppmerksomhet på forhånd, og skal også bli storfilm med tiden. Kagge forlag har akkurat utgitt boken på norsk.
Intrikat fantasi
«Drømmegjengeren» er en fantasifull og original førstebok i det som skal bli en serie på syv bøker.
Året er 2059 i et London som styres av en privat sikkerhetsstyrke kalt Scion. Noe av det Scion slår hardest ned på, er evnen til klarsyn. Nitten år gamle Paige Mahoney er klarsynt, en egenskap hun må skjule for ikke å risikere pågripelse og dødsstraff. Hun tilhører den øverste ordenen av klarsynte, og er en såkalt drømmegjenger. Paige arbeider i den kriminelle underverdenen i London, men en dag blir hun del av en hendelse som endrer hele hennes liv. Paige arresteres, og i fangenskap får hun en ny forståelse av seg selv og verden rundt henne. For å overleve må hun stole på fienden.
Paige Manoney er en sterk hovedperson som bærer romanen godt. Hun er ikke en endimensjonal karakter, men har mange nyanser og forfatteren introduserer henne ofte for dilemmaer hun må håndtere. Det er fristende å trekke en sammenlikning til Katniss fra «Dødslekene», de har mange av de samme egenskapene og i likhet med Katniss stilles Paige stadig overfor tilsynelatende uløselige utfordringer. Paiges vokter i fangenskap er en annen interessant karakter, akkurat så mystisk og interessant at leseren vil følge ham videre. Mange av de beste scenene i romanen utspiller seg mellom Paige og ham, og svært lite virker forutsigbart for meg som leser. Nordiske lesere vil sikkert også synes det er morsomt at det er med en svensk karakter i fortellingen, og av og til krydrer Shannon teksten med svenske uttrykk.
Historien følger en klassisk oppbygging: vi introduseres for Paige, Paige kommer i fare, spenningen tilspisser seg og det blir en kamp for å overleve. Etter at historien har nådd sitt klimaks, roer handlingen seg ned. Det er en liten cliffhanger på slutten av boken, som skal dra leserne videre til neste, men denne er ikke av en slik art at man klør etter å kaste seg over neste bok i denne serien. Man kan fint lese «Drømmegjengeren» som en enkeltstående roman.
«Drømmegjengeren» er en av de mest forhåndsomtalte romandebutene på lenge.Det britiske forlaget Bloomsbury kjøpte rettighetene til de første bøkene i denne dystopiske fantasy-serien for et sekssifret beløp, det planlegges storfilm og forfatteren selv, 21 år gamle Samantha Shannon, sammenliknes med J.K. Rowling. Alt dette gjorde at jeg satte meg ned med romanen med store forventninger.
Førsteinntrykket er at Shannon har skapt en fantasifull verden med stor detaljrikdom. Hun baserer seg på kjent historie, og skaper sin egen, alternative virkelighet som hennes London er tuftet på.
Det er også her sammenlikningen med J.K. Rowling er på sin plass. Shannon har også et sterkt, kreativt talent for å skape fantasirike universer og karakterer. Det er også tydelig at Shannon studerer engelsk litteratur, for inspirasjonen fra store britiske forfattere som Charles Dickens er sterkt til stede. Jeg tror også Shannon delvis har latt seg inspirere av romanen «1984».
Detaljrikdommen er en av bokens styrker, men også en svakhet. Shannon bruker liten tid på å forklare de ulike begrepene hun har skapt, men begrepene er så mange og kommer så tett at det tidvis hindrer flyten i fortellingen.
«Drømmegjengeren» er en bok med mange lag. På overflaten er det en spennende fantasyroman som gir seg ut for å underholde leseren. Shannon behandler temaer som vennskap og kjærlighet, og ønsket om å finne noen å lene seg på. Den klassiske kampen mellom det gode og det onde, rett og galt, er også sterkt til stede. Jeg leser også «Drømmegjengeren» som en kritikk av dagens samfunn, hvor det mange steder er blitt slik at det ikke er rom for å skille seg ut, da blir man stående alene.
Jeg opplever også at romanen ber oss være kritiske til det vi blir fortalt av media og myndigheter. Alt er ikke slik det ser ut som, og det lønner seg å tenke selv, spesielt i et samfunn hvor alt man gjør blir gjennomkontrollert og overvåket av myndighetene. Shannon skriver om et totalitært regime, og i lys av situasjonen i Nord – Korea gjør det romanen ekstra aktuell. Boken er myntet på voksne, men ungdom vil også kunne få mye ut av den, kanskje spesielt når det kommer til forståelse for hvordan totalitære regimer fungerer.
Til å være en debutroman, er «Drømmegjengeren» et imponerende stykke arbeid. Enda mer imponerende er det at Shannon begynte på serien da hun bare var femten år gammel. Hun har fortsatt litt å gå på når det gjelder intensitet og flyt i fortellingen, men denne første boken lover svært godt for resten av serien. Jeg tror Samantha Shannon blir et stort navn å regne med i fantasy-sjangeren fremover.
Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk hos BraBok. Labels: Bloomsbury, bokanmeldelse, Drømmegjengeren, dystopi, fantasy, j k rowling, kagge forlag, Paige Mahoney, Samantha Shannon, terningkast 4, The Bone Season
