Forlag: Vigmostad & Bjørke
Sideantall: 315 (Innbundet)
Utgitt: September 2012
Sjanger: Krim/thriller
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Monika N Yndestad er journalist, og arbeider blant annet som bokanmelder i Bergensavisen. Jentene fra balletten er hennes debutroman.
Svart realisme
Vigmostad & Bjørke har dyrket frem flere interessante, norske krimforfattere de siste årene. Eystein Hanssen er en av forfatterne som har opplevd stor suksess med sine bøker på forlag. Denne høsten satser forlaget på Monika N. Yndestad, og det er slettes ikke noe dårlig valg.
Femten år gamle Mina opplever et skjebnesvangert møte med en politimann, Lasse Lindman, en dag hun faller av sykkelen sin. Først er hun voldsomt betatt, og ikke minst forelsket i mannen som redder henne inn i politibilen og tar henne med til sykehuset. Lindmann og hans kollegaer har vært med på å starte den lokale ungdomsklubben, så Mina ser stadig Lindmann igjen. Snart er hun også barnevakt for hans barn, og livet kunne ikke vært bedre. Hun svermer for den mye eldre mannen, men snart viser han seg fra en helt annen side. Lindmann er glad i å manipulere unge piker og begå overgrep, og Mina blir bare et av mange ofre. Ofre som får store vanskeligheter med å takle det de har vært med på.
Jentene fra balletten er et begrep fra virkeligheten som henspiller på unge, pliktoppfyllende piker fra gode hjem som plutselig begynner å gi blaffen i livet, begynner å ruse seg og driver mer og mer vekk fra sine tidligere miljøer. Ofte skyldes deres plutselige personlighetsforandring og atferd overgrep som de ikke klarer å snakke om. Yndestad har vært borti dette temaet som journalist, og i sin debutkrim lar hun en bergensjournalist, Alice Bratt, snuble borti en likende sak.
-Jenter fra balletten?
-Ja, det er det vi pleier å kalle dem. De er jenter fra ressurssterke hjem som plutselig ramler utfor. De har travle foreldre med egne karrierer og er selv også vellykkede. Skolens elevrådsleder eller toppstudent på andre måter.
-Hvorfor havner de på kjøret?
-Selv om fasaden er fin kan det være ganske råttent i hjemmet. Noen blir utsatt for overgrep av en i familien, eller det kan være en utenforstående.
Det er ofte slik at journalister som gjør krimforfattere av seg benytter seg av bøkene sine til å sette søkelys på kritiske forhold i samfunnet, slik Yndestad har gjort her. Ofte fungerer det godt fordi de vet hva de skriver om, og Jentene fra balletten er da også blitt en veldig troverdig krim på mange måter. Måten overgriperen nærmer seg sitt offer, og de traumatiske ettervirkningene av det offeret opplever, er skildret på en måte som jeg opplever som realistisk.
Dette er også en annerledes krim i den forstand at det ikke er en mordgåte og oppklaringen av denne som står i fokus. I Jentene fra balletten kjenner vi gjerningspersonen, vi vet hva som har skjedd og vi vet hvordan dette har virket inn på offeret. Boken er mer konsentrert rundt etterspillet av ugjerningen, hvordan man kommer seg videre og hvordan en traumatisk opplevelse som overgrep påvirker familien og omgivelsene til den som har opplevd dette. Det handler også om hvordan familien til en overgriper opplever det som har hendt. Temaer som mishandling i et forhold er også tatt med i boken.
Hat og hevn, det gode mot det onde og kampen for å overleve er alle sentrale temaer i boken. Det handler også om å falle utenfor samfunnet, og hvordan et nærmiljø reagerer når overgrepsanklager blir fremmet. Jeg opplevde historien i boken som svært sterk, ikke minst fordi den har hentet inspirasjon fra virkeligheten. Det var sterke skildringer av overgrep i boken som gjorde vondt å lese, og jeg måtte innimellom ta meg pauser fra lesingen. Det er en mørk og dyster stemning i boken som gjør noe med en som leser.
Det er mange personer som skal ha sin historie fortalt i denne boken, og
vi følger flere synsvinkler. Krimjournalist Alice Bratt druknet litt i alt dette syntes jeg. Vi kommer ikke
skikkelig under huden på henne, hun ble litt vag for meg og jeg skulle gjerne lest enda mer om henne. Ofte skjer
dette i krimdebuter, og først i bok to blir hovedpersonen skikkelig
etablert og levende for meg som leser.
Når det gjelder selve overgriperen, blir han til tider skildret som selve ondskapen i egen lave person, det hadde løftet boken enda et par hakk om forfatteren kanskje hadde nyansert bilde av ham litt mer. Jeg synes også det tar litt av mot slutten. De siste sidene preges av plutselige dødsfall, kidnapping og følelsesutbrudd som jeg følte hadde passet bedre i en Hollywoodfilm, og det bryter litt med bokens stil forøvrig.
Portrettet av tenåringsjenta Mina er svært godt, og jeg synes forfatteren har gjort en god jobb med å sette seg inn i tankesett og følelser til en ung tenåringsjente. Jeg opplevde henne som en svært ekte karakter, og det er henne og hennes føleser som bærer boken. Jeg synes også det var en god tanke å krydre boken med litt bergenske ord og utrykk. Blant annet sier personene i boken konsekvent "jenten", noe som er vanlig i Bergen.
En annen ting jeg ofte har vanskelig for å svelge i bøker, og som også er gjort her, er når foreldrene til en av hovedpersonene som regel henvises til med fullt navn og ikke som "mor" og "far". Det skaper en slags avstand i familien for meg som leser.
Boken har en oppbygging som gjør at det skjer noe hele tiden. Det er nesten ikke et eneste stillestående øyeblikk, og leseopplevelsen blir intens og det er vanskelig å legge ned boken. Yndestad skriver med driv, og det er tydelig at hun er engasjert i temaet hun formidler til leseren. Av og til har boken nesten en slags dokumentarisk stemning i seg. Vi som lesere forstår allerede fra start hva som vil komme til å skje, og forfatteren har oss i sin hule hånd mens hun gradvis leder Mina rett inn i katastrofens sentrum.Om jeg skal peke på noe jeg savnet, så var det at det enkelte steder var tydelig merkede avsnitt når man plutslig befinner seg i en ny scene for eksempel med nye personer. Ofte ble det litt for brå avganger fordi dette ikke var merket godt nok.
Mine innvendinger til tross, Jentene fra balletten er en god krimdebut som Yndestad har all mulig grunn til å være stolt av. Det er en viktig bok, temaet tatt i betraktning, en bok flere vil ha godt av å lese. Det skal bli spennende å følge med på Yndestad videre i hennes krimkarriere, ikke minst er det interessant med krimforfattere som skriver litt annerledes bøker som viker fra de sedvanlige sjangerkravene. Yndestad lykkes godt med dette, og det skal hun ha ros for.
Andre anmeldelser:
Siljes skriblerier
Kasiopeia
Rita leser
Beathes bokhylle
Blessd.blogg.no
Artemisias verden
Hvis du vil vite mer om Yndestad, kan du lese intervju med forfatteren på bloggen min førstkommende onsdag.
Labels: bokanmeldelse, Jentene fra balletten, journalistkrim, krim, Monika N Yndestad, terningkast 4, vigmostad bjørke
