Bokanmeldelse: Sammen skal vi holde himmelen

Forlag: Schibsted
Sideantall: 207 (Innbundet)
Utgitt: April 2012
Sjanger: Ungdom
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Dette er Ellen Fjestads debutroman. Hun vant Schibsteds manuskonkurranse i 2011 med denne boken, og det er den første i en planlagt trilogi. Fjestad har også vært elev med Norsk Barnebokinstitutt.

En motorsykkelulykke. Gard treffer Luka. Den svartkledde gatekunstneren og miljøaktivisten Luka er oppvokst med kumøkk og ei mor som bryr seg minimalt. Trommisen Gard har gnistrende blå øyne og et krøllete brev på innerlomma. Dette brutale møtet blir begynnelsen på en hjerterå og uendelig vakker kjærlighetshistorie.


Sort og godt

Ellen Fjestad har skrevet en veldig god ungdomsroman som sitter rett i magen. På en troverdig måte skildrer hun tankene og følelsene til to ungdommer som møtes på utradisjonelt vis.

Gard føler seg aller mest fri når han kan kjøre motorsykkel, mens Luka trives i mørket med musikk på øret. Det er mens de begge to driver med dette som de liker, at de bokstavelig talt treffes i en motorsykkelulykke. Møtet gjør noe med dem begge, og snart er de uadskillelige, men følelsene som vokser i dem skal ta uante veier.

Gard og Luka ligger i lyset fra ei einsom gatelykt. I spotlighten på en scene.  Scenegulvet er den regntunge novemberasfalten. (...)Nå er nullpunktet nådd. Det vil ikke bli noen finting av trailere. Dette er den nye tidsregninga, og den begynner nå. For dem begge. 
Jeg har gledet meg lenge til å lese denne boken, helt siden jeg hørte om den da Schibsted annonserte vinneren av sin manuskonkurranse. Jeg er veldig glad for å si at jeg heller ikke ble skuffet. Sammen skal vi holde himmelen er en veldig god ungdomsroman, og en gnistrende god debut som jeg hadde store problemer med å legge fra meg.

Boken alternerer mellom synsvinklene til Luka og Gard, forøvrig to veldig godt valgte navn til hovedpersonene i boken. De bærer begge på et mørke som er et resultat av hendelser de har opplevd tidligere i livet. Ofte kan livet virke tøft, og de mangler troen på fremtiden. Møtet mellom dem, gjør noe med dem. De føler begge at de blir sett slik som de egentlig er, og resulatet er intense følelser. 
Hvis hun kvesset alle fingrene sine så de ble som spisse tusjer, kunne hun male det hun hadde inne i seg da? Male alt det som sitter så langt inne at hun selv ikke engang vet hvor det begynner. Et skrik som vil ut, men som ikke har noen stemme. Ikke har noen ord, ikke har noen farge, bortsett fra svart-svart-svart.
Fjestad er på sitt beste når hun skildrer følelsene til de to ungdommene, deres mørke sinneliv, usikkerheten, tankene de har om seg selv og livet generelt. Det er så vi føler håpløsheten deres. Skildringene er usminket og direkte, til tider er boken ganske sort. Mange ungdommer vil sikkert kjenne seg igjen i noen av følelsene som Gard og Luka har, følelsen av ikke å strekke til, angsten for at man ikke skal være bra nok.

Jeg hadde heller ikke ventet den vendingen som historien tar i slutten av boken. Det er nifst å lese om hva sterke følelser kan gjøre med en, og med ens tanker for fremtiden, men samtidig skildrer Fjestad dette på en utrolig vakker måte. Sammen skal vi holde himmelen er nemlig ikke bare en mørk bok. Kjærlighetshistorien i boken er veldig gripende, og en av de fineste jeg har lest på lenge.

Fjestad har også en veldig god penn, det er mange gode setninger her og veldig mye fint i skildringene av møtene mellom Luka og Gard. Det er enkelt og godt, og samtidig veldig, veldig dypt.
Langt der nede finner røttene veien gjennom mørket. Gjennom mørket uten øyne. Det er slik veier blir til. 
Slutten er ganske spesiell, og litt åpen for tolkninger. Jeg har gått og tenkt på den en stund etterpå.

Sammen skal vi holde himmelen er en ungdomsbok som tar deler av dagens ungdomsgenerasjon på alvor. Jeg tror som sagt at mange ungdommer vil kjenne seg igjen i historien, og at de vil like den. Boken er, som nevnt tidligere, vanskelig å legge fra seg. Både historien og språket suger deg inn, og historien lever i deg lenge etterpå. Det var i hvert fall tilfelle for meg. Jeg gleder meg veldig til neste bok fra Fjestad! Hvis du ikke har lest Sammen skal vi holde himmelen, anbefaler jeg den på det sterkeste. Jeg tror også voksne, som meg, vil få stort utbytte av den.





Labels: , , , , , , , ,