Bokanmeldelse: Uten nåde, Torgrim Sørnes

Forlag: Schibsted
Sideantall: 340(Innbundet)
Utgitt: Oktober 2011
Kilde: Kjøpt
Passer for deg som liker: Mørke beretninger fra virkeligheten og historie
Verdt å vite: Sørnes har skrevet en bok som utkom før denne, Ondskap. Bøkene kan leses uavhengig av hverandre.

I denne boken gir Torgrim Sørnes deg urovekkende fortellinger om 25 drapssaker i perioden 1783 - 1814. Vi får et innblikk i motivene bak ugjerningene, grufulle detaljer om drapene, etterforskningen, rettssakene og vitnemålene. Ikke minst får vi følge de dømte til retterstedet og overvære halshuggingen. Her rapporteres det om delinkventenes siste ord og skarpretterens og publikums reaksjoner. Den første av historiene handler om Anna Henriksdatter Østmo, som i 1783, bare 29 år gammel, ble halshugget for å ha drept tre av sine barn etter fødselen. Hun dukket overraskende opp i avisene høsten 2010 da man fant skjelettet av en hodeløs kvinne under arbeidet med en sykkelsti ved Flisa. Skjelettet viste seg å tilhøre Anna Østmo. Kroppen hennes ble uten seremoni begravd like ved retterstedet, mens hodet ble satt på en stake.

En mørk virkelighet

Tidlig om morgenen den 8. juni 1783 opplever Island et vulkanutbrudd. Asken fra utbruddet kommer også til Norge og Europa, som blir innhyllet av en svart tåke denne sommeren. Det er denne hendelsen som innleder Torgrim Sørnes' nyeste sakprosa bok om de henrettede i Norge, skjønt vi skal først ledes tilbake til januar 1782 for å få høre om ugjerningen som skulle bli Anne Henriksdatter Østmo sin skjebne.  Østmo var en tjenestepike som hadde drept sitt nyfødte barn, og en slik udåd kvalifiserte til dødsstraff på denne tiden.

Østmos skjebne er ikke den eneste vi får høre om. I boken er det skildret sjalusidrap og rovmord, drap for å skaffe penger og drap for å skjule graviditet. Den ene udåden verre enn den andre. Selv en garvet leser kan bli rystet over endel av de voldsomme drapsmetodene som gjerningsmennene benyttet seg av. Øksen synes å ha vært et flittig brukt drapsredskap, men det finnes også beretninger om nøye planlagte giftmord. 



Sørnes skriver på en måte som gjør stoffet levende for leseren. Han viser stor kunnskap for samfunnet på den tiden disse ugjerningene skjedde, og boken er dermed ikke bare en innføring i de henrettedes historie i Norge på denne tiden, men gir også et bilde av et samfunn hvor enkelte følte trang til å ty til voldsomheter i et håp om å få det litt bedre. Et samfunn hvor fattigdom og nød, sykdom og elendighet regjerte, men samtidig et samfunn hvor menneskene, akkurat som i dag, har elsket og blitt elsket og har hatt drømmer og håp om en bedre virkelighet. Enkelte skjebner er rystende lesning. 



Vi må nærmest gjøre vold på fantasien for å forestille oss hvordan de virkelig ubemidlede eiendomsløse levde, med den daglige sulten, lusene, skitten, stanken, og over det hele frykten for sykdom som ikke kunne forhindres eller leges, skader som ikke kunne repareres, død som ikke kunne utsettes. Selv ikke døden var noen befrielse - den kunne i utgangspunktet bare være porten til den evige fortapelse i helvete. Mange var kalt, få var utvalgt. Og dog klarte ikke disse samfunnets laveste og ulykkeligste å la hverandre i fred.

Det er med hell brukt mye ironi og litt humor i boken, noe som gjør stoffet enklere å fordøye. Den sorte humoren kler sidene godt, og Sørnes har også en rekke gode og treffende sitater underveis i boken. 



Detaljene om selve samleiet er tapt for ettertiden. Muligens bør vi være takknemlige for det. Leseren får bruke sin fantasi.


En mann som var for motbydelig til å bli nattmann. Det faktum alene forteller adskillig om hans personlighet.

i motsetning til hva Herren gjorde på den syvende dag, så de ingen grunn til å hvile fra sine gjerninger i den uskyldige pastorale idyll.

Jeg likte veldig godt Sørnes sin første bok, og har ventet spent på Uten nåde. Jeg synes han lykkes svært godt med denne oppfølgeren. Det er skrekkelig og gruoppvekkende, men samtidig veldig godt skrevet. Språket har et driv som gjør boken til en skikkelig sidevender, og ikke minst er det spennende lesing. Så spennende at jeg glatt kunne lest ut boken på en dag, eneste grunnen for at jeg ikke gjorde det var fordi jeg ville at boken skulle vare lenger. Ventetiden på en mulig oppfølger blir altfor lang.

Det er også interessant å lese at veien mellom galgen eller livsvarig straffarbeid eller tukthus ikke alltid var like lang. Det kan synes som de reneste tilfeldigheter hvem som ble sendt i døden for en forbrytelse og hvem som ble benådet. Ofte kan det dessuten synes merkelig for en leser at en morder som sto overfor overveldende bevis fortsatt nektet for ugjerningen, og i så måte gjorde veien til bøddelens hender kort. Tilsto man var det en viss sjanse for benådning.

Det skal sies at enkelte av sakene fremstilles noe svart/hvitt. Mange av gjerningsmennene, særlig de mannlige, fremstilles som ondskapen på to ben. Det er ikke, i boken, noen tvil om at de er skyldige i de ugjerninger de er tiltalt og senere dømt for, og med få unntak gjøres det heller ikke noe forsøk på å fortelle hvorfor de ble som de ble. Samtidig kan man kanskje se til det samfunnet som eksisterte på denne tiden og som Sørnes tegner et bilde av, det er nesten utrolig hvordan enkelte i de lavere klasser klarte seg på denne tiden.

Jeg stusset forøvrig på en ting i boken. Et av ofrene het Helge Jonsdatter, og ut fra teksten er det klart at dette er en jente. Jeg var ikke klar over at Helge ble brukt som jentenavn tidligere, men i og med at dette er gjentatt mange ganger regner jeg med at det er riktig.

Hvis du er interessert i historie, og ønsker en medrivende og lærerik men samtidig sterk og dyster skildring av en mørk del av vårt lands historie, kan denne boken anbefales. Jeg venter i spenning på neste, for det må jo bare komme flere.


Andre anmeldelser:
Anitas blogg

Hvis du vil vite mer om boken, kan du stikke innom bloggen min i morgen, lørdag. Da kommer et lengre intervju med Torgrim Sørnes hvor han  blant annet forteller om arbeidet med disse mange skjebnene, og hvilke skjebner som berørte ham sterkest.



Labels: , , , , , , , , ,