Forlag: Schibsted
Sideantall: 277 (Innbundet)
Utgitt: Februar 2012
Kilde: Anmeldereksemplar
Passer for deg som liker: Forfattere som Isabel Allende og Gabriel Garcia Marquez
Verdt å vite: Robertis debuterte med romanen Det usynlige fjellet, en roman som høstet sterke anmeldelser og som forfatteren vant flere litterære priser for. Perla har norsk verdenspremiere i dag, 28. februar, og kommer først ut på engelsk i mars i år.
En ung argentinsk kvinne gjør en sjokkerende
oppdagelse om sin familiebakgrunn ved hjelp av en ubedt gjest. Under
Argentinas "skitne krig", som varte fra 1976 til 1983, "forsvant" 30 000
borgere, inkludert rundt 500 gravide kvinner hvis nyfødte barn ble gitt
til militære familier. Perla Correa er vokst opp med en iskald mor og
en stiv marineoffiser av en far som hun forguder, men hvis yrke bringer
skam over familien i tiden etter diktaturet. Da hun får uventet besøk av
en fremmed mann, får hun gradvis en forståelse av sin egen rolle i den
skitne krigens tragedie
Tragisk kjærlighet
Hvordan kan man elske noen som har gjort grusomme ting og samtidig bevare sin egen selvrespekt i det hele? Det er noen av spørsmålene som Carolina de Robertis tar opp i sin nyeste roman, Perla.
Perla Correa vokser opp i Argentina, et land som tidligere har ligget under for et militærdiktatur. Under diktaturet gjorde general Jorge Videlas alt det han kunne for å kvitte seg med revolusjonære og mennesker som engasjerer seg politisk og faglig. Tusenvis av mennesker blir arrestert, torturert og drept på grusomt vis under det som senere har fått navnet Den skitne krigen. Perlas far er offiser i marinen, og var delaktig i grusomhetene, men Perla vet lite om hva faren bedrev tiden med når han var på jobb. Hun forguder og elsker ham.
På skolen får Perla av og til høre om «de forsvunnede», mennesker som forsvant under Den skitne krigen. Onklene til en av hennes venninner, Romina er bare noen av dem som forsvant, men det er først en dag Romina er på besøk hjemme hos Perla at Perla begynner å ane hva slags rolle hennes far har spilt i disse forsvinningene. Oppdagelsen ryster henne langt inn i sjelen. Hvordan kan en mann hun elsker, en hun aldri har sett på som ond, gjøre slike onde ting?
Og hva sier dette om henne?
Kanskje ingen noen gang hadde elsket mennesker på begge sider av avgrunnen. Det virket umulig, intet hjerte kunne strekke seg så langt. Jeg forsøkte, og følte at jeg ble revet i stykker i forsøket – men i disse første dagene lengtet jeg likevel etter å strekke meg over gapet og svelge alt, bygge bro over alt. Jeg trodde fremdeles på brobygging med hele ungdommens lidenskap og blinde
håp.
For å forsøke å forstå faren, og samtidig slippe å forholde seg til de tragiske fakta, flykter Perla inn i bøkene. Tidligere har hun hatt lyst til å studere medisin, men hun finner fort ut at det er psykologien hun brenner for. Hun møter også en mye eldre journalist, Gabriel, som skal ha betydning for hennes personlige utvikling, men det er et uventet besøk som blir katalysatoren som hjelper Perla videre. Et besøk fra en av de forsvunnede.
Jeg må fortelle deg mer om Gabriel, og om den jeg var da jeg møtte ham. Jeg kan ikke fullføre maleriet av min verden uten de strøkene med penselen – og jeg vil at du skal se hele
bildet, som er malt med ord istedenfor farger, fordi dette er den beste måten jeg kan gi deg denne historien på
Jeg elsket Robertis sin første roman, Det usynlige fjellet, og hadde høye forventninger til Perla. Ikke bare innfrir Robertis alle mine forventninger, hun overgår dem. I Perla har hun tatt et skritt videre som forfatter, eksperimentert med teksten og hun imponerer med et nydelig, metaforisk og dypt språk. Det er en sårbar tekst hun har komponert og hun lykkes godt i å få fram de motstridende følelsene Perla kjenner for sin far og senere hennes tvil om hun skal fortelle Gabriel om hvem som er hennes foreldre.
Boken har driv og Robertis har en egen evne til å få leseren så oppslukt av sine karakterer og av teksten til at boken blir vanskelig å legge fra seg. Samtidig er ikke dette en bok du sluker der og da, til det er historien hun formidler for sterk. Det er gripende å lese om opplevelsene til den forsvunnede som oppsøker Perla. Gjennom ham setter Robertis liv til en mørk del av Argentinas historie, en historie hun med all tydelighet har studert grundig før hun skrev denne boken.
Lite skjønte de at disse ordene kunne bli noe han søkte tilflukt i. Det som ikke eksisterer, kan ikke føle smerte. Smerten smøg seg ennå innpå ham med vidåpen kjeft, men fant ingenting å bite i. Ingenting spilte noen rolle. Han gled vekk. Selv navnet hans var borte, visket ut fra fortiden.
Et annet av bokens temaer er gjenfødelse, og derfor passer det bra at vann går som en rød tråd gjennom handlingen. Ord som "strømmer", og "bølger" brukes ofte i teksten, og når Perla føler behov for å tenke blir hun trukket mot vannet. Den forsvunnede har også kommet til henne fra vannet. Vann brukes ofte som et bilde på følelser, det er tilstede når vi døpes og tilbyr renselse. Vann kan ha dype strømninger, skjulte dyp og dekker over det som gjemmer seg nede på bunnen.
Vann gynger og puster og i vannet er det ting som våkner. I det våte er det ting som skylles vekk.
Perla vil nok appellere til den delen av bokleserne som forventer
seg mer av en roman enn bare en god fortelling, de som er opptatt av et
språk med setninger du kan dvele ved, sitater du reflekterer over og
som du leser igjen og igjen. Det er en flott bok å lese i lesesirkler, her er det mye man kan ta tak i og diskutere og tolke. Perla er en roman man ønsker å bruke tid på, og jeg skal helt sikkert lese den igjen ved en senere anledning. For å få fullt utbytte av denne historien kreves det at man som leser aksepterer noen av de mer spesielle premissene i fortellingen. Jeg hadde ikke noen vanskeligheter med det.
Robertis er blitt sammenlignet med Isabel Allende, og denne boken rokker ikke ved den oppfatningen. Den forteller om tragisk kjærlighet, formidlet på en sterk måte med et vakkert språk. Det er en roman om å bevare selvrespekten under tragiske omstendigheter, om hvordan man håndterer skam og klarer å bevege seg videre. Om hvordan man definerer seg selv og sin egen rolle i verden ut fra familie og miljø. Perla er ikke en roman du sluker og glemmer etter noen dager, til det er budskapet og historien for sterk.
Labels: Argentina, bokanmeldelse, Carolina de Robertis, det usynlige fjellet, Perla, schibsted forlag, terningkast 6
