Bokanmeldelse: Divergent. Veronica Roth

Forlag: HarperCollins UK
Format: Pocket (Leseeksemplar)
Sideantall: 496
Utgitt: Utgis i Storbritannia 3. mai i år.

In Beatrice Prior's dystopian Chicago, society is divided into five factions, each dedicated to the cultivation of a particular virtue—Candor (the honest), Abnegation (the selfless), Dauntless (the brave), Amity (the peaceful), and Erudite (the intelligent). On an appointed day of every year, all sixteen-year-olds must select the faction to which they will devote the rest of their lives. For Beatrice, the decision is between staying with her family and being who she really is—she can't have both. So she makes a choice that surprises everyone, including herself.


Bedre enn Dødslekene

Divergent er en av de beste dystopiene jeg har lest. Den er helt umulig å legge fra seg, og er på noen områder bedre enn Dødslekene.

I boken møter vi Beatrice Prior, som lever i et fremtidig Chicago. Samfunnet er delt inn i ulike grupper som hver og en dyrker frem ulike idealer. Medlemmene ved Abnegation fremelsker uselviskhet. Hos Dauntless har man fokus på å være modig. I Candor er det ærlighet som gjelder og i Amity er fokuset fred og harmoni. 

Når man fyller seksten år, er tiden inne for å velge hvilken gruppe man ønsker å vie livet sitt til. Man gjennomgår en form for test, som skal skilte ut hvilken gruppe du er best egnet til å bli en del av, men du må like fullt ta valget selv i en offentlig seremoni. For Beatrice, skal denne avgjørelsen vise seg å bli svært vanskelig og den kommer til å endre livet hennes.

Det har vært et stort fokus på Divergent i bloggosfæren, og boken har fått ekstrent mye skryt. I forlagsverdenen har den også vekket oppstuss, og rettighetene til både serien og fremtidige filmproduksjoner er solgt til skyhøye priser. Det blir sagt at dette er den nye Dødslekene. Til det er det bare en ting å si: Jeg er helt enig. Divergent er dessuten, på enkelte felt, bedre enn Dødslekene.

Beatrice, eller Tris som hun blir hetende senere i boken, er en fantastisk heltinne. Hun er sterk, men ikke i besittelse av utenomjordiske krefter. Hun har både gode og dårlige sider, og det gjør at mange av leserne kan kjenne seg igjen i henne.  Tris er ikke lett gjennomskuelig, og hennes valg vil flere ganger overraske deg. Jeg hadde veldig sansen for henne. Hun krøp under huden min og jeg heiet på henne og følte med henne gjennom hele boken. Roth larer å utvikle Tris på en troverdig måte gjennom boken og de situasjonene hun møter, og gjør dette med innsikt.
 

Jeg elsker måten Roth har delt inn sitt dystopiske samfunn. Hun har ved all tydelighet lagt ned mye jobb i å skape sin dystopiske verden, og du ser alt levende for deg mens du leser.
Boken er veldig spennende, den spiller på følelsene dine og griper tak i deg. Den har alt du kan ønske deg fra en god bok.

Og ikke bare er boken underholdende, den representerer også et temmelig kritisk blikk på vårt eget samfunn. Den forteller om en verden hvor egenart ikke er ønsket, og hvor alle som skiller seg ut blir sett på som en trussel. Dette er et samfunn hvor de som sitter på toppen har makt, og de vet å bruke den. Divergent er en verden som de gamle modernistene kunne ha skapt. Den er mørk, dyster og fremmedgjørende.

Veronica Roth skriver godt, og hun unngår behendig bruken av klisjeer. Her avsløres ikke noe for tidlig, og det finnes ikke noe amerikansk ved boken. Jeg ble flere ganger overrasket over vendingene historien tok.

Divergent var en fantastisk leseopplevelse. Hvis du likte Dødslekene, vil du elske denne. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å vente til neste bok i denne serien kommer ut. Norske forlag bør også kjenne sin besøkelsestid og få denne oversatt til norsk. Denne serien vil komme til å bli stor.


Andre anmeldelser: 



The Lovely Reader
Confessions of a Book Addict
Bookalicio

Divergent on GoodReads
Veronica Roth's blog

Labels: , , , , , ,