Bokanmeldelse: Når gjøken galer, Robert Galbraith


Forlag: Cappelen Damm
Sideantall:496
Utgitt: Januar 2014
Sjanger: Krim
Kilde: Anmeldereks
Verdt å vite: Robert Galbraith er et pseudonym for Harry Potter-forfatteren J.K. Rowling. Boken ble antatt uten at forleggeren visste at Rowling sto bak. Etter at nyheten ble kjent, gikk boken opp på bestselgerlistene. Rowling skal etter sigende skrive flere bøker i denne nye krimserien.

Klassisk og stemningsfull krim

J.K. Rowling har under pseudonymet Robert Galbraith skrevet en klassisk og stemningsfull krimroman. Nyheten om at hun hadde skrevet krim sprakk ifjor sommer, og bidro til at salget av boka økte stort.

Superstjernen Lula Landry faller i døden fra sin leilighet, og politiet konkluderer med at hun har begått selvmord. Tre måneder senere blir vi kjent med Robin, som har fått et vikariat som sekretær for den private etterforskeren Cormoran Strike. Strike har det ikke spesielt lett. Forholdet hans vakler og han befinner seg på randen av konkurs. Da Lulas bror ankommer kontoret, og sier at han ikke tror søsteren begikk selvmord, bestemmer Strike seg for å etterforske saken. Om ikke annet så for å kunne få litt inntekter igjen. Han finner snart ut at Lula forsøkte å finne ut mer om sin fortid før hun ble drept.

I en tid hvor store deler av krimuniverset domineres av bøker med seriemordere og til dels makabre og groteske mord, er det befriende å lese en krim som så til de grader lener seg på den tradisjonelle krimarven. Her drives ikke handlingen frem av blodtåke og skrekkelig gru. Tvert i mot er «Når gjøken galer» en klassisk krimroman der leseren selv kan bruke de små grå til å løse mysteriet sammen med Strike og Robin, etter hvert som flere lag av handlingen avdekkes. En krimroman som man kan se for seg på skjermen hos BBC.

Noe av det som utmerker seg i boken er skildringene. Rowling er svært dyktig til å skrive frem miljøer og mennesker. Hun tar seg tid til detaljene, til de små ting som sammen skaper en god atmosfære. Jeg har også sans for hvordan hun bruker gammelmodige ord og uttrykk for virkelig å sette en stemning. Dessuten har hun humor, og er god på dialoger.En annen av Rowlings styrker er hvordan hun skildrer mennesker. Karakterene er bokens største styrke. De fremstår levende og unike, med flere lag og mange sider. Privatetterforskeren Strike kunne gått rett inn i en noir – film, og Robin er elegant skildret som hans sekretær, som tar seg av alle småtingene, og sørger for at alt på kontoret går godt.

Selv om dette er en klassisk krim, har Rowling også bakt inn litt kjærlighet i romanen. Robin er nyforlovet, mens Strike sliter med sitt kjærlighetsliv, og som så mange par i kriminalromanene er det lagt inn litt spenning i forholdet mellom dem to også. Dog klarer ikke Rowling helt å unngå klisjéene, som da Robin møter Strike for første gang.

«Når gjøken galer» er et godt stykke litterært arbeid som vil appellere til dem som har sans for karakterdrama og dialogbaserte historier. Lesere som foretrekker god, gammel og klassisk krim. Selve handlingen i boken er veldig langsom, og denne anmelderen falt litt fra underveis. Det ble rett og slett litt kjedelig, og slutten kom heller ikke som noen overraskelse. Likevel mener jeg at det er viktig med bøker som denne, som tar vare på krimarven, og gir en pustepause fra avkappede lemmer og sadistiske seriemordere.


Denne anmeldelsen har tidligere vært trykket hos Brabok.no

Labels: , , , , , , , , , , ,