Forlag: Gyldendal
Sideantall: 384
Utgitt: Januar 2014
Sjanger: Historisk roman
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Jamie Ford debuterte med med Hotellet på hjørnet av bitter og søt i 2009, og romanen ble en stor suksess i Norge, hvor den solgte nærmere 140 000 eksemplarer. Sanger til Willow Frost er hans andre roman.
Varmt og følsomt språk
Jamie Fords debut, «Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt», ble en bestselger i Norge. Det spørs om hans nyeste roman vil klare å følge opp suksessen.
I «Sanger til Willow Frost» blir vi kjent med tolv år gamle William, som bor på barnehjem i Seattle i tiden etter den store depresjonen i USA. Han er blitt fortalt at hans mor forsøkte å begå selvmord, og befinner seg på institusjon, og nettopp derfor er William på barnehjemmet. På barnehjemmet finner William mye trøst i sin blinde venninne Charlotte. De to har et helt spesielt forhold, og støtter hverandre gjennom dagene, og den dårlige behandlingen særlig William opplever å få av kvinnene som styrer barnehjemmet.
Under et kinobesøk får William se den kinesiske skuespillerinnen Willow Frost, og han gjenkjenner henne som sin mor. Willow skal snart komme til Seattle på turne, og William føler at han må se henne. Sammen med Charlotte bestemmer han seg for å rømme, slik at han kan gjenforenes med moren. Da møtet er et faktum, får han informasjon om fortiden sin som han aldri kunne ha ventet seg.
Historien om William og Willow er satt til en interessant tid i USAs historie, 1920- og 1930-årene. Jamie Ford har tydeligvis gjort svært god research på perioden, for fortellingen renner over av historiske detaljer, rekvisitter og scenografi. Han skriver så man føler seg hensatt til denne tiden, og de historiske elementene er også det mest interessante ved hele romanen. Han tar for seg teaterhistorie, og hvordan menneskene fra Kina levde i USA på denne tiden. Hvordan de kunne bli sett på som noe eksotisk, som andre mennesker gjerne pekte på, og fattigdommen mange av dem levde i. Han skildrer også godt forholdene ved et barnehjem. I alle miljøene i romanen, er det mennesker som sliter og strever, og forsøker å gjøre opprør mot stengslene andre har satt rundt dem.
Selve fortellingen er slik som den ofte er i en potensiell bestselgende underholdningsroman. Det er hjertesmerte, tragedier, drama og noe mystikk. Hvorfor ga Willow bort sin sønn til barnehjemmet? Og hvorfor har hun ikke senere kommet tilbake for å hente ham? Dette er sentrale elementer i historien, som av og til kan virke å være noe inspirert av musikalen «Annie» og Dickens’ «Oliver Twist». «Sanger til Willow Frost» er også en mørk roman. Ford forsøker å skrive inn lyspunkter i teksten, ved å ikle scenene følsomme ord. Språklig sett blir det likevel noe mekanisk og teatralsk over alt sammen.
Fortellingens ansats er god, og jeg ble drevet inn i historien. Det er fine setninger, gode metaforer og et varmt og følsomt språk. Likevel, etter hvert som handlingen skrider frem, blir det nesten litt for svulstig og pompøst. Dialogene minner av og til mer om teaterreplikker enn virkelighetstro setninger, og Ford har så mye han vil fortelle, så mye som skal med, at min interesse forsvant halvveis ut i romanen. Han klarer ikke å skrive med samme følelse som den han formidler gjennom ordene, og makter ikke å gjøre karakterene levende nok, ei heller skape driv i teksten. Romanen er verdt å lese for de tidsriktige detaljene, men historien mistet jeg interessen for underveis.
«Sanger til Willow Frost» er en fortelling om tilhørighet og identitet. En historie om ensomhet og ønsket om et bedre liv, eller, som en karakter sier i boken: «I fremtiden kan du være akkurat den du vil.»
Denne anmeldelsen har tidligere stått på trykk hos BraBok
Labels: bokanmeldelse, bokvåren 2014, gyldendal, historisk roman, Hotellet på hjørnet av bitter og søt, Jamie Ford, Sanger til Willow Frost, Teater, terningkast 4
