Forlag: Henry Holt and Co
Sideantall: 242
Utgitt: Juni 2013
Sjanger: Roman
Kilde: Leseeksemplar + kjøpt bok
Verdt å vite: Adelle Waldman er bosatt i Brooklyn i USA, og har studert journalistikk. Hun arbeider i dag som frilansjournalist, og har skrevet tekster for flere publikasjoner, blant dem The New York Times Book Review. The Love Affairs of Nathaniel P er hennes debutroman, og har blant annet blitt nevnt som en av de mest spennende debutene i USA i 2013.
Heftig begeistret og provosert
Nathaniel Piven, Nate blant venner, er hovedpersonen i Adelle Waldmans debutroman. Nate er i trettiårene, opprinnelig fra Baltimore, men bor i Brooklyn i New York, hvor han arbeider som frilansskribent, og ferdigstiller sin debutroman. Han er en type mann som dyrker singellivet og friheten, og vil helst ikke inn i et forhold. Kjæresteforhold innebærer for ham at han må si farvel til å lese så lenge han vil på sengen, se porno i hemmelighet, er dømt til rolige filmkvelder og må finne seg i følsom kosesex fremfor vill og hemningsløs sex. Alt dette skal imidlertid endre seg når han treffer Hannah Leary i et middagsselskap. Hannah er helt ulik kvinnene Nate tidligere har datet, og han blir fort tiltrukket av henne, men så var det dette med Nate og forhold da ...
The Love Affairs of Nathaniel P utspiller seg i Brooklyn i New York, blant byens
unge, hippe litterater og aspirerende forfattere. Waldman skriver om
byens kultur og de sosiale kodene. Handlingen i romanen kunne imidlertid like gjerne ha foregått på
Grünerløkka i Oslo. Gjenkjennelseseffekten er stor.
Da jeg var ferdig med siste side i denne romanen, hadde jeg lyst til å
prakke den på alle de vennene mine som også er i trettiårene, slik at de
kunne lese og vi sammen kunne diskutere innholdet. Etter å ha lest var
jeg både begeistret, imponert, rørt og opprørt og ikke så rent lite
provosert. Jeg opplever at boken tar mitt og mine venners liv på kornet,
og følte, som nevnt, en voldsom gjenkjennelse under lesingen. De fleste kvinner
har, eller har hatt, en person som Nate Piven i sine liv, og mange vil
kjenne seg igjen i situasjonen, tankene og følelsene til jentene han
dater. Adelle Waldman har skrevet en meget intelligent roman som er helt
på kornet når det gjelder dating og «mating», singelliv, og det å være i trettiårene i dag.
Jeg er fristet til å kalle romanen "smart lit." Waldman fører et språk som ligger godt over gjennomsnittet, og bruker originale og spennende metaforer i teksten. Fremmedordene florerer, men måten de brukes på gjør at det ikke virker påtatt. Tvert i mot er det deilig å lese en
roman som stiller krav til leseren, og hvor språket ikke er fullt av
klisjeer og enkle vendinger. Det er mange lange og gode dialoger i romanen, og innholdet i dem vil nok tilfredsstille en hver litterats våte drømmer. Dette er en roman som du vil få mye mer ut av dersom du er belest og opplyst. Romanen er også morsom, en god sosial
satire, og jeg trakk flere ganger på smilebåndet mens jeg leste.
Waldmans debut er ingen handlingsdrevet roman, så enkelte lesere vil nok kunne oppleve den som noe langsom. Storparten av handlingen foregår på det indre plan, i Nates hode. Romanens spenningsmoment er om Nate vil gjennomgå en personlig utvikling, falle til ro med en kvinne og bli en moden mann, eller om han vil fortsette som før. Han er en karakter som trolig vil bli gjenstand for mange hete diskusjoner blant leserne. Vi får sympati med ham, men blir på samme tid frastøtt av ham. Sistnevnte gjelder særlig når det kommer til Nates tanker om kvinner. For ham er kvinner det svake kjønn. Hans favorittforfattere er uten unntak menn. Han er heller ikke vant til at kvinner kan være både pene og smarte samtidig, men må revurdere denne holdningen når han møter Hannah.
Skal jeg sammenlikne Waldman med noen, vil jeg si at hun er en god
miks av Nick Hornby og Helen Fielding, i blandet en liten dose Jane
Austen og George Eliot. Det er mange litterære referanser i teksten. Bokens amerikanske omslag bringer tankene hen til klassikere fra 1800-tallet, og jeg opplever at Waldman tar opp mange av de samme temaene som de store forfatterne på denne tiden gjorde. Hun viser til at menneskene nå, som da, fortsatt streber etter det samme: det gode og komfortable liv. Rikdom og berømmelse. Med god presisjon skildrer hun det sosiale hierarkiet på den litterære scenen i Brooklyn, på samme måte som Austen gjorde det i sine romaner fra England.
Waldman viser i romanen at hun er god på å observere andre mennesker og skildre dem gjennom en tekst, og jeg er spesielt imponert over hennes evne til å sette seg inn i et mannlig fortellerperspektiv. Til tider skulle man trodd det var en mann som hadde skrevet romanen. Waldman har et godt øye, ikke bare for hvordan menn tenker, men også for hvordan de samhandler. Et eksempel er blant annet måten hun vektlegger kompisforholdene til menn, og hvor viktige de er for menns valg av kjæreste og deres følelse rundt dette.
Hun bruker mye tid på å reflektere over forskjellene mellom kjønnene, og relasjoner i dagens samfunn. Nate har en jobb som tilfredsstiller ham, og han får det han trenger av konversasjon og selskap gjennom venner. Han trenger ikke en kjæreste, i motsetning til mange kvinner som vil ha en kjæreste de kan realisere seg selv gjennom, eller som er der for dem slik at de slipper å være alene. Nate spør seg selv hvorfor det er så galt å tenke slik som han gjør. Hvorfor er hans idealer så mye verre enn andres? Hvorfor er det slik at det å bli voksen også impliserer at man skal etablere seg og finne den rette? Leve hverdagskjærestelivet med alt dette innebærer.
Ved siden av de åpenbare temaene jeg har nevnt, er The Love Affairs of Nathaniel P også en roman om likestilling og likeverd. Jeg opplever at Waldman har et feministisk budskap med denne romanen. Hun viser at det fortsatt er all mulig grunn til å problematisere og reflektere over relasjonene mellom kjønnene, kanskje spesielt når det kommer til menns holdninger til kvinner. Mennene i denne boken føler seg som det sterke kjønn, og de har behov for å være sammen med kvinner som gjør at de føler seg smartere. Da Nate møter Hannah, opplever han å bli utfordret intellektuelt, og det faller han for. Etter hvert blir det imidlertid tydelig at han føler sin maskulinitet truet av henne. Jeg regner med at feminister vil kunne la seg provosere av romanen, for mye av den handler om menns basale behov, og deres hang til å oppfylle
disse på bekostning av andre. De som ikke har spesielt høye tanker om
menn, vil lett få bekreftet disse holdningene gjennom romanen.
Waldman skriver også om lengselen etter lykke, om behovet for å realisere seg selv og oppfylle sine ambisjoner. Dette er også en roman om kjærlighet. Hun skriver godt og riktig om hvordan forelskelse kan oppstå, skildrer de deilige dagene hvor man bare svever rundt på en rosa sky, og så hvordan følelsene etter hvert endrer seg når hverdagen tar over. Hvordan ting ved kjæresten begynner å irritere, ting som tidligere var tiltrekkende. Den akk så nære, men til tider kjedelige hverdagskjærligheten som har potensial til å kvele lidenskapen og spontaniteten i et forhold.
En annen gjenkjennende faktor er Waldmans skildring av Spillet. Alle som har datet i dagens samfunn kjenner til det. Disse reglene om hvordan man bør gå frem for å vinne en manns interesse: ikke ligg med ham første kvelden og ikke vis for mye interesse. La ham for all del jakte på deg, for menn liker å jakte.
Som du sikkert har skjønt på min noe lange anmeldelse, ble jeg voldsomt engasjert da jeg leste. Dette var en av årets største leseropplevelser for mitt vedkommende, og en bok som trolig vil bli stående som en av mine favoritter gjennom tidene. Jeg skal definitivt lese den igjen flere ganger, og jeg tenker fortsatt på den, selv om den er en god stund siden jeg var ferdig med siste side.
Labels: Adelle Waldman, anbefaler, bokanmeldelse, bokvåren 2013, Brooklyn, dating, debutant, favoritt, Helen Fielding, Henry Holt & Co, kjærlighet, kjønn, Nick Hornby, terningkast 6, The Love Affairs of Nathaniel P
