 |
| Lars Myhren Holand/Gyldendal forlag |
I dag synes jeg det er stas å ønske Tonje Tornes velkommen til bloggen min:
Tonje Tornes er født i Bergen, men bor i dag i Oslo. Hun er utdannet innen journalistikk, og har dessuten en Cand.mag i idehistorie og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Her har hun også studert folkloristikk. Under studietiden arbeidet hun i studentavisen Universitas, hvor hun har vært både journalist, featureansvarlig og redaktør.
Tegneserier har alltid vært en stor interesse for Tonje, og hun beskriver seg selv som supernerd når det kommer til interessen. I dag arbeider hun som tegneserieredaktør i Egmont, hvor hun får god anledning til å dyrke interessen. Hun har også vært med på å utgi flere bøker. Hun har vært redaktør for antologien Levende om døden, som kom i 2004, og tok initiativet til å utgi boken Rosa Prosa, som kom i 2006. En antologi hun også var redaktør for. Denne høsten gjør hun sin skjønnlitterære debut med ungdomsboken Hulder:
I Hulder blir vi kjent med Erik Skoglund. På grunn av tragiske hendelser flytter Erik og hans far til en gammel gård i Sirdal, og her støter Erik på hulderen Flora. Boken plasserer seg i sjangeren fantasy, og er den første i en planlagt serie. Den er nominert til ARKs barnebokpris i år.
Her kan du blant annet lese om hvorfor Tonje har valgt å ha med hulderskikkelsen i boken sin, og hva hun har gjort for å sette seg inn i tankesettet til en ung gutt:
Hvordan fikk du ideen til denne historien, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Jeg kan egentlig takke Lånekassen for den første ideen til «Hulder». Jeg klarte (host…) å binde renten på studielånet til 6,9 %. Og som fattig frilanser med cand.mag. og fem års lån å betale ned, var jo det ganske tullete. Men heldigvis kom jeg på: "Jeg kan jo ta flere fag!" Så i 2006 meldte jeg meg opp i drømmefaget mitt, nemlig folkloristikk. Jeg slukte alt av pensum og forelesninger. Dypt fascinert av norske myter, sagn og de mer mørke eventyrene. Det var i en forelesning om sjamanisme at jeg plutselig så Erik for meg. En innesluttet tenåring som kunne se alle disse mytiske skikkelsene vi andre ikke lenger kunne sense.
I romanen har du, som tittelen indikerer, valgt å skrive om den mytiske skikkelsen huldra. Hva er grunnen til at du valgte nettopp ei hulder?
Skikkelsen Flora er helt klart inspirert av de gamle huldre-mytene våre, selv om hun ikke er hundre prosent hulder. Det er utrolig tøft at vår kultur har hatt fortellinger om en sterk, seksuell og fri kvinneskikkelse. Det er hun som er den farlige og forførende. Hun er en person som unge menn bør holde seg unna, men nettopp derfor dras de mot henne. Det var umulig å IKKE ha henne med når jeg først hadde diktet fram Erik. Å dikte fram Flora var en fryd! Hun er det ultimate naturbarnet. Ikke nødvendigvis ond, men heller ikke helt god. Det var også viktig for meg å skrive fantasy der jenten representerer det ukjente, mørke og farlige. En farlig verden hun drar gutten inn i. Jeg synes ofte det er omvendt, og det var jeg som leser litt lei av.
En annen hovedperson i boken, er Erik Skoglund. Hva har du gjort for å sette deg inn i tankegangen til en ung gutt?
Da jeg selv gikk på ungdomsskolen hang jeg mye med gutter. Det jeg lærte av dem den gangen, har jeg virkelig hatt bruk for i denne boken. Kanskje særlig med tanke på sinnemestring, eller mangel på sådan. Men ellers har jeg lært at lengselen jeg husker fra min egen ungdomstid, ikke bare tilhørte meg, men veldig mange av mine andre voksne venner kan fortelle om lignende følelser. Og å skrive ut lengselen til Erik, til og med den seksuelle, var ikke vanskelig. Sikkert fordi den er mer universiell i tenårene enn vi egentlig tror.
Du har valgt å bruke gammel folketro, med både hulder, alver og nøkken med i handlingen din Har du gjort mye research rundt dette, og er det noe som spesielt har vært fascinerende?
Jeg har alltid vært opptatt av myter og sagn. Det være seg om de greske gudene på den ene siden eller om Camelot på den andre. Men jeg har hovedsaklig vært en tegneserieleser. Jeg elsker når store episke historier tegnes fram, med en tvist – selvsagt. En av de første jeg leste som brukte gamle myter på en ny måte var serien Camelot 3000, der Kong Arthur vender tilbake fordi Storbritannia er angrepet av aliens. Ellers er det verdt å nevne moderne serie-klassikere som Neil Gaimans Sandman - en serie der alt av guder, mytiske skikkelser og gamle legender faktisk eksisterer. Da jeg leste den lærte jeg at man virkelig kan blande vår virkelighet med den mytiske og lage veldig spennende historier av det.
Naturen er en viktig del av handlingen i boken din. Hvorfor ble det så viktig for deg?
Jeg er egentlig en ordentlig urban byjente. Med ungdomstiden oppi fjellsiden i Bergen. Men min svigerforeldre har en hytte i Sirdal. Da jeg kom dit første gang ble jeg helt fengslet. De ruvende fjellene, tåken som lå overalt, solen som forsvant så tidlig nederst i dalen, de store trærne, de få husene … Jeg forsto instinktivt hvorfor folk engang hadde trodd at det bodde flere her enn dem dyrene.
Store deler av handlingen i boken er lagt til Sirdal, hvorfor det?
Det er så trollsk der, som sagt. Og øde, jeg trengte at det var få folk som bodde der Flora var. Dessuten har Sirdal en fin thrilleraktig effekt: Nemlig kun en bilvei oppover i dalen. Så alle kan se når en kjører oppover, eller nedover. Den perfekte måten å kartlegge alles bevegelser på.
Boken din er i sjangeren fantasy. Hva er det med denne sjangeren som tiltrekker deg så mye at du ønsket å skrive din egen serie her?
Jeg tror at barn og unge kan få kontakt med vanskelige, moralske og prinsipielle spørsmål gjennom sjangre som science fiction og fantasy. Selv leste jeg et X-men-blad da jeg var 12 år der en av medlemmene tar livet av seg selv. Hun het Jean Grey, og hun kunne ikke leve med de onde handlingene hun tidligere hadde utført. Historien rystet meg! Jeg grunnet mer over dødsstraff, selvmord, skyld og skam enn jeg noen gang hadde gjort før. Et annet, mer moderne, eksempel er Harry Potter og Professors Humlesnurrs dilemma. Professoren tilbakeholder viktig informasjon for Harry, fordi han tror dette er det beste for alle. Men det gjør ham til en løgner, og ungdom som leser bøkene må selv ta stilling til om professoren gjør det rette.
Hva er dine favorittbøker, og hvilke forfattere inspirerer deg mest?
Det er så utrolig mange. Men konkret til Hulder har følgende forfattere inspirert meg:
1. Frode Øverli og tegneserien Pondus: Fordi han er en av landets beste på dialog. Noe som fikk meg til å gå mange runder med måten mine karakterer snakker.
2. Astrid Lindgren og Ronja Røverdatter: Jeg kommer alltid til å lengte etter Birk og Ronjas liv. Men Lindgren var også en av de første som viste meg hvor skumle de underjordiske og vetter kunne være.
3. Margit Sandemo og Sagaen om Isfolket: Jeg slukte alle bøkene på to måneder da jeg var 11 år. Bruken av demoner, hekser, gråfolk og engler var helt nytt for meg den gang, og gjorde et uutslettelig inntrykk.
4. Chris Claremont og X-men: Claremont fornyet denne superheltgruppen på syttitallet og gjorde det mye mer komplisert å være en mutant. Altså være et menneske som er født med store krefter.
5. C. S.Lewis og Narnia-bøkene: I Løven, Heksa og klesskapet spør professoren om hovedpersonen Lucy er gal, en løgner eller en som snakker sant! Et fantastisk spørsmål. Det er bare tre muligheter!
6. Henrik Ibsen og Peer Gynt: Peers møte med huldra og hvilke ødeleggende konsekvenser det fikk for hans sjelsliv.
Hulder er første bok i en planlagt serie. Hvor mange bøker blir det i serien, og når kommer neste?
Det er planlagt 3 i denne serien. Neste bok sitter jeg og skriver på nå, og den skal være ute neste høst.
Boken din ble nylig nominert til ARKs barnebokpris. Hva tenker du om det?
Det er jo kjempestas! En stor ære. Og det betyr at mange unge får lest den! Det er jo i grunnen alt jeg håpet på!
Er det noe du har lyst til å legge til?
Jeg vil bare legge til en siste inspirasjonskilde: Josh Whedon, mannen bak serien «Buffy the wampire slayer» og den mer nylige «Avengers». Han har ofte et bakteppe av tragedie hos sine karakterer. De mister noen de er glade i, de får ikke personen de elsker eller blir utsatt for et umenneskelig press, men likevel har de alltid en snappy kommentar på lur. Dette kan noen tolke som om de er ufølsomme eller lite troverdige. Men jeg har alltid tolket det som en overlevelsesstrategi. Særlig blant ungdom! Og det gjelder også for mine karakterer.
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjue, Tonje Tornes.
Tonje har fått mange omtaler av boken sin allerede, både i bloggosfæren og i aviser. Cathrine Krøger i Dagbladet mener at boken hennes imponerer, og Barnebokkritikk samt bloggere som Bokstavelig talt, Gråbekka og I Bokhylla har også omtalt utgivelsen.
Er du nysgjerrig på boken, kan du lese et utdrag fra den her, samt besøk seriens side på Facebook her. Tonje skal også være til stede på flere arrangementer fremover, blant annet Fantasykveld hos Tronsmo Bokhandel i Oslo 1. oktober og Debutantkveld hos Norli Galleriet i Bergen 2. oktober. Labels: ARKs barnebokpris 2013, bokelskerinnen intervjuer, bokhøst 2013, debutant, fantasy, gyldendal, Hulder, Kire-serien, Levende om døden, Norske utgivelser 2013, Pondus, Rosa Prosa, tegneserier, Tonje Tornes
