Bokanmeldelse: Og så kom du, Kathleen MacMahon

Forlag: Bazar
Sideantall: 319
Utgitt: September 2013
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Dette er Kathleen Macmahons debutroman, og den ble en stor snakkis på bokmessen i London i 2011. Så langt er den utgitt i 25 land. Forfatterens hjemmeside finner du her. Du kan lese intervju med forfatteren i Aftenposten, og hos BraBok.

Kjærlighet, røtter og Springsteen

Og så kom du er en realistisk kjærlighetsroman om mennesker midt i livet med strekkmerker, dårlig selvtillit og hår på beina.

Året er 2008, og det er finanskrise. I romanen møter vi Bruno og Addie, som har en tung hverdag hver på sitt vis. Amerikanske Bruno har mistet jobben, og har satt seg på et fly til Irland for å oppfylle et tretti år gammelt løfte. Han vil oppsøke sin fjerne slekt. Vel fremme i Irland, bestemmer han seg for at han ikke vil returnere til USA med mindre demokratene vinner presidentvalget. Irske Addie har også opplevd mange vanskeligheter, er arbeidsledig, og hun bruker dagene på å ta vare på sin sykmeldte far. Addie og Brunos veier krysses, og det blir starten på en helt spesiell kjærlighetshistorie, hvor slektsforskning og enkelte av tekstene til Bruce Springsteen også vies plass.

Kjærlighet er et populært tema i romaner, og veldig ofte pynter forfatterne en god del på virkeligheten. Det er derfor både befriende og rørende å lese en roman som fremstår både realistisk og troverdig når det kommer til temaet. I MacMahons roman er kjærligheten skildret slik den kan fremstå i virkeligheten. Hun skildrer mennesker med tanker som man kan kjenne seg igjen i, mennesker som er redde for å våge og elske noen på nytt. Redde for å vise seg sårbare og svake, for at ikke deres utseende skal være nok eller for at de selv ikke skal være spennende nok. Mennesker med vonde opplevelser de forsøker å løfte seg opp fra.

Kanskje det er akkurat disse årsakene som førte til at forlag verden over kastet seg ut i en budkrig for å sikre seg rettighetene til romanen, da den ble vist frem på London Book Fair i 2011.
Boken vil i hvert fall ha stor gjenkjennende effekt for mange, og den er skrevet i et lavmælt språk nesten fritt for klisjeer. Bruno og Addie er karakterer man blir glad i. De gjør ikke så mye ut av seg, er temmelig innadvendte, og det er nettopp derfor man liker dem.

Synsvinkelen i boken skifter mellom flere personer, men MacMahon turnerer skiftene på en sikker måte. Hun skildrer karakterer som har opplevd mye vondt, og som sliter med følgende av dette. Boken har et tungsinn over seg, men det kommer etter hvert et vendepunkt i den hvor håpet tar over, selv om mørket ikke forsvinner helt fra boksidene.

Jeg har nevnt forfatterens bruk av Springsteens sangtekster, og synes det er et godt grep.
Artisten og låtskriveren er kjent som en mann som blant annet synger om røtter og opphav, og dermed bidrar assosiasjonene til ham på å løfte frem et av bokens temaer. Han er dessuten også av irsk avstamming.

Forfatteren gjør en utstrakt bruk av frampek. Dette er trolig ment å skape spenning i teksten, men for mitt vedkommende gjorde det sitt til at jeg forsto hvor handlingen bar. Boken er til tider ganske forutsigbar. Forfatteren har også veldig mange historier hun vil fortelle, ikke bare om Addie og Bruno, men også om Addies far og søster. Historiene spiller opp under temaene i boken, men jeg hadde foretrukket et enda større fokus på bokens hovedpersoner.

Når det gjelder bokens tittel, synes jeg forlaget skulle valgt en tittel som harmonerte mer med den originale, som er meget passende på bokens handling.

Og så kom du er en kjærlighetsroman med ro og modenhet, helt fri for dampende lidenskap og svulmende hjerter. En roman for og med virkelige mennesker.

Denne anmeldelsen har tidligere vært publisert hos BraBok.no

Andre anmeldelser: Beathes bokhylle
Jeg leser


Labels: , , , , , , , , ,