Bokloven opprettholder klasseskillene i samfunnet

I dag ble forslag til ny boklov lagt fram av kulturminister Hadia Tajik. -En historisk dag, sa Tajik til de fremmøtte på Litteraturhuset i Oslo. Loven innebærer at det kommer et rabatt-tak på femti prosent i forhandlinger mellom leverandør og forhandler, og dette gjelder både for fysiske bøker og for e-bøker. Fastprisen som settes av forlagene opprettholdes, og gjelder til 1. mai året etter at boken har vært i salg. 

-Det er leserne og forfatterne som er de viktigste, sa Tajik til den fremmøtte pressen. Ved å se på hva den nye loven innebærer, er det vanskelig å se hvordan en slik uttalelse kan stemme. Leserne er taperne når det kommer til den nye bokloven, og det som bekymrer meg er at den bidrar til å øke klasseskillene i Norge.

Det er et faktum at det er blitt flere fattige mennesker i landet vårt under den perioden hvor den rødgrønne regjeringen har sittet ved makten. Mennesker som må snu og vende på hver eneste krone for å få pengene til å rekke til mat, husleie, klær og andre nødvendigheter. For disse er det vanskelig, for ikke å snakke om stort sett umulig, å ta seg råd til å kjøpe en ny, innbundet bok til 379 kroner i bokhandelen. Men de har da biblioteket? vil mange innvende. De kan låne bøker der. Det er selvsagt korrekt, problemet er bare at ventelistene på nye bøker er lange. Ta Oslo for eksempel, hvor mange av dem med minst råd befinner seg, her kan det fort være et års ventetid på de mest populære titlene. Dette medfører at de som har dårlig råd ikke vil ha anledning til å lese bøkene når de er nye, og dermed ikke kunne delta i samfunnsdebatten om de samme titlene. De blir stående utenfor. Når bøker som Min kamp heftig debatteres i avisspaltene og på TV, vil ikke de som har minst ha anledning til å sette seg godt nok inn i debatten - fordi de ikke har mulighet til å få tak i den angjeldende boken. De med mest penger, vil ikke behøve å stå i bibliotekskø, men har råd til å kjøpe boken i butikken og kan delta og/eller følge med i samfunnsdebatten i avisene. I enkelte tilfeller vil de som har minst kunne kjøpe og lese boken på engelsk, men det fordrer da selvsagt at det er snakk om en oversatt tittel.

Jeg er ambivalent til en norsk boklov. På den ene siden mener jeg det er svært viktig å sikre bredden i norsk litteratur og at ikke bestselgerne får dominere, samtidig er jeg usikker på om bokloven vil klare å demme opp for dette. Det at det er stor overvekt av bestselgere i kjedene, handler nemlig ikke bare om hva kjedene bestemmer seg for å ta inn, eller forlagsrabatter etc. Jeg tenker at det også kan ha sammenheng med hvordan verden har blitt. Vi lever i et samfunn som er blitt mer og mer tabloid, og hvor folk vil at ting skal gå kjapt, fort og enkelt. Også når det kommer til lesingen. Avisene blir stadig mer tabloidisert, både ift hva og hvordan de skriver om ting, og hvilke bøker som anmeldes. Det er stort fokus på bestselgerne, noe som gjør at disse selger mer, får enda bedre plass i bokhandlerne og selger så enda mer igjen, og så er man inne i spiralen. Selv om det er mange bokhandelansatte som gjør sitt beste for å fronte den smalere litteraturen, kan vi ikke stikke under en stol at bokhandlerne er nødt til å tjene penger. Det er dårlige tider i bransjen, og da er inntjeningen viktig. Og skal bokhandlerne tjene penger, må de fronte ting de vet selger, og bestselgerne får dermed god plass.

Poenget mitt er at selv om man gjennomregulerer et marked, så er det andre faktorer som spiller inn enn bare hva kjedene bestemmer seg for å ta inn i butikkene sine og forlagsrabatter. Det blir spennende å se om loven i det hele tatt blir vedtatt. I mellomtiden hadde det vært interessant å høre hva dere andre mener om bokloven. Er du for eller i mot? Og hva tenker du som leser om forslaget til boklov? Er du enig i at den vil opprettholde klasseskillene i landet?

Oppdatert:
Andre som blogger som saken:
Mellom linjene
Litteraturformidleren her og her


Labels: , ,