Forlag: Font forlag Sideantall: 426 (innbundet) Utgitt: Januar 2012 Utfordring: 100 books a year Kilde: Anmeldereksemplar Verdt å vite: Dette er den fjerde bok av John Hart som er utgitt på norsk. Han har mottatt flere priser for sine tidligere bøker, blant annet the Edgar Award for Best Novel for Det siste barnet og Ved elven.
Ved guttehjemmet Iron House får to foreldreløse brødre lære at livet er
noe man må slåss for. Skjøre, lille Julian overlever bare fordi
storebroren Michael er fryktløs nok til å beskytte ham og ofre seg når
et brutalt drap ryster institusjonen. På rømmen i New York tas Michael
inn i varmen av en beryktet mafiaboss, og blir etter hvert så fryktet på
gaten at han sjelden trenger å ty til våpen for å sette seg i respekt.
Men etter to tiår i brutalitetens og voldens tjeneste, treffer han
Elena. Drømmen om en ny begynnelse, et familieliv som han selv og Julian
aldri fikk oppleve, oppfattes imidlertid som et svik av mafiaens nye
overhode, og nok en gang må Michael flykte for å beskytte sine nærmeste.
Denne gangen bringer flukten ham tilbake til fortiden – til
gjenforening med Julian, men også til en verden av hensynsløst politisk
maktspill, svimlende grådighet og livsfarlige ambisjoner. Til den
brutale arven fra Iron House.
Sterk thriller
Det er nesten litt flaut å si at jeg ikke har lest en eneste bok av John Hart enda, det vil si, før jeg leste denne. I fremtiden blir det en forandring på det. Brødrene fra Iron House var en svært kløktig og overbevisende thriller som hektet meg fra første side.
Brødrene Michael og Julian får en tøff start på livet. Da de er små, blir de funnet forlatt ute og brakt til guttehjemmet Iron House. Julian klamrer seg såvidt til livet, og man antar at han overlever kun fordi broren Michael passer på ham. I årene som følger fortsetter Michael å holde en beskyttende hånd over Julian, men det er ikke nok. Julian blir plaget og hundset av de andre guttene på hjemmet, noe som resulterer i et drap. Michael må flykte og kommer etter hvert i kontakt med mafiasjefen Otto Kaitlin, og mannen blir som en far for ham. Da Michael møter Elena, bestemmer han seg imidlertid for å legge det kriminelle livet bak seg. Det skal vise seg å bli alt annet enn enkelt. Snart må Michael igjen gjøre alt han kan for å beskytte Julian, en bror han ikke har sett siden han var liten.
Trærne vaiet i vinden. Stammene var harde og svarte og grove som stein, greinene bøyd under vekten av snø. Det var mørkt, natt. En gutt løp mellom trærne. Han falt, reiste seg og løp videre. Snøen smeltet på den varme kroppen hans, gjorde klærne gjennomvåte før de frøs til is. Han verden var svart og hvit, men også rød. På hendene og under neglene. Frosset fast til et knivblad som ingen barn burde eie.
Slik innledes Brødrene fra Iron House, og som leser ble jeg automatisk interessert i å få vite hva som hadde skjedd. Jeg blir tatt med inn i Michael og Elenas verden, er flue på veggen i en krig mellom mafiamedlemmer og er vitne til mord fra fortiden avdekkes. Jeg får se hva traumatiske hendelser i fortiden har for betydning på livet i nåtiden. Det er spenning på hver eneste side, hver gang jeg hadde lest ut et kapittel ville jeg lese videre.
I motsetning til mange thrillerforfattere, som fører et ganske enkelt språk, kan også Hart kunsten å skrive. Han er god på skildringer, på å skape mørke og dystre atmosfærer og la deg føle råheten gjennom sidene. Karakterportrettene er også gode. Karakterene har dybde og man tror på dem. Michael, som hovedpersonen, er en av dem man fester seg ved, men portettet av hans bror Julian er også godt og så uendelig sårt. Det samme med Victorine.
Vi kan alle leve med tvilen. Det er vissheten som tar knekken på oss.
Hart skriver om kjærligheten i alle dens fasetter,om lojalitet og hat og hvordan man umulig kan flykte fra sine røtter. Mye av budskapet i boken kan også summeres opp gjennom noe en karakter sier i boken:
Hovedpersonene hans kjemper og lider. Ondskap og vold og barn. (...)Men bøkene handler om noe langt mer enn det, ikke sant? De handler om skakkkjørte mennesker som finner en vei forbi det som ødela dem. De handler om håp og offer, kjærlighet og tillit og kampen for å klare seg.
Jo lenger ut man kommer ut i boken, jo mer forstår man at mye ikke er slik som det tilsynelatende ser ut som, og at boken er noe langt mer enn en renspikket thriller. Flere mørke hemmeligheter kommer til overflaten, vi får høre om spesielle valg og hendelser i fortiden. Med dreven hånd nøster Hart opp i de ulike trådene og slutten er både god og overraskende. Boken er følelsesmessig slitsom, det er endel sterke og voldelige scener her i tillegg til at man som leser føler seg dypt engasjert i hovedpersonene og deres skjebne.
Mange thrillerforfattere har plot som i en stor grad henvender seg til menn, først og fremst. John Hart sine bøker har noe som vil appellere til begge kjønn. Det er spenning og dramatikk kombinert med sterke følelser. Det er en god historie i bunn, og det er overraskelser på flere sider. Hvis du vil ha med en god thriller til påskefjellet, kan du trygt velge denne. Jeg gleder meg til å hente frem flere bøker av John Hart fra bokhyllen.
Jeg synes forøvrig omslaget på boken er veldig godt, og det står i stil til innholdet.
