Bokanmeldelse: På direkten, Anne Cecilie Remen

Forlag: Aschehoug
Sideantall: 496 (Innbundet)
Utgitt: Oktober 2011
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Dette er Remens debutroman, og hun har arbeidet med romanen i over tre år. Remen skriver om steder og en bransje hun selv kjenner godt til.

Oslo, desember 2011. Den populære nyhetsankerkvinnen i TV24, Maria Bergstrøm, blir drept under en direktesending på TV. Førstebetjent Christina Fiori Mørk får ansvaret for etterforskningen, og mistanken faller raskt på journalistkolleger. Maria Bergstrøm var en profilert TV-stjerne som mange misunte og noen fryktet.
Christina Fiori Mørk støter på uventede utfordringer, ikke minst da det viser seg at Maria Bergstrøm var på sporet av et kunstmysterium med Edvard Munch i sentrum.


Direkte bra

Anne Cecilie Remen har skrevet en gjennomarbeidet og meget god kriminalroman fra journalistmiljøet i Oslo.

Maria Bergstrøm er en av de største profilene i TV24. Hun er omsvermet, og mange drømmer om samme suksess som henne. Misunnelsen er stor og Marias fiender er mange. Da Maria blir drept på direktesendt fjernsyn, står politiet igjen med en lang liste mistenkte. Maria hadde tråkket på flere tær gjennom sin karriere. Christina Fiori Mørk får ansvaret med å lede etterforskningen, og finner snart ut at løsningen på drapsgåten kan ha sammenheng med en sak Maria arbeidet med.

Det er nesten blitt en vanlig foreteelse at profilerte og/eller kjente journalister og mediepersonligheter gir seg i kast med krimsjangeren. Mange velger å legge handlingen nettopp til det miljøet de selv har vært eller er en del av. Anne Cecilie Remen har også valgt seg journalistmiljøet i Oslo som scenografi for sin debutroman, men det er ikke et glansbilde hun presenterer for leseren. Tvert i mot gir hun oss et lite flatterende bilde av en arbeidsstand som ofte jakter i flokk, og som tyr til ytterligheter for å skaffe seg et skup.
Da han begynte å lese og uttalte ordet obduksjon var det som om fotografene reagerte på kommando. De knipset og blitsene lød som miltraljøser. De lignet åtseldyr, tenkte Christina.

Han tilhørte en bransje som jaget i flokk. (...) Men nå så han hvordan pressen i jakten på den gode historien glemte enkeltmennesket. Hvor ødeleggende mediekjøret var for den som ble jaget. Det var ikke den enkelte journalist som var ødeleggende, det var summen av dem alle. Et gedigent pressemonster...(...)

Hovedpersonen i Remens krimunivers er førstebetjent Christina Fiori Mørk. Hun bor sammen med sin mor på Nesøya, liker kalde morgenbad i sjøen og lange løpeturer i nærområdet. Mørk er tøff, på utsiden, inni seg bærer hun fortsatt på de vonde minnene fra det som skjedde hennes bror for mange, mange år siden. En hendelse som har preget moren hennes dypt og som førte til foreldrenes skilsmisse. Mørk er et spennende bekjentskap for en krimleser, og forfatteren lar oss gradvis komme innpå henne.

Andre spennende karakterer dukker også opp. Portrettet av journalist Petter Rollheim er godt, andre journalistkarakterer kan innimellom fremstå litt karikert. Men kjenner man til bransjen, vil man nok kunne sette ansikt og fjes på flere av dem. Ikke fordi Remen har skrevet om bestemte personer, men fordi enkelte av personlighetene hun har skapt har trekk fra mennesker man finner i dette miljøet. Noen virkelige personer opptrer imidlertid et par steder i teksten, som Kåre Valebrokk og skomaker Ingolf Kristiansen, en kjent og kjær person i Asker og Bærum.

Remen klarer å holde på spenningen helt til de siste sidene i boken hvor det for alvor tilspisser seg, og hun bruker korte avsnitt og vekslende synsvinkler for å drive leseren fram til slutten. Det er også et godt trekk å la leseren gradvis få innblikk i en hendelse som hendte for flere år siden, og som har betydning for bokens mordgåte. Remen skriver jevnt godt, men hun er på sitt beste i disse avsnittene. Andre steder i boken kan hun av og til bli litt overtydelig i forklaringene sine, mens i tilbakeblikkene viser hun at hun også mestrer antydningens kunst.

Hun har også forsøkt å farge dialogene i boken med slang. Det fungerer innimellom, men av og til kan det også virke litt kunstig og rart. Det er mulig at det å bruke "serr" i stedet for "seriøst" er noe som stadig flere gjør. På trykk i en bok synes jeg imidlertid ikke det kler teksten så godt.

Mordgåten er akkurat passe vanskelig til at leseren av boken blir sittende og lure på hva som kan ha skjedd. De mistenkte er mange og Remen legger ut flere spor, og blindspor, noe som gjør at man mistenker først den ene og så den andre og bare blir nødt til å lese videre. Gåten er gjennomarbeidet og god, og det hele virker også sannsynlig. Det er vanskelig å samle tråder og geleide leseren gjennom en krimroman på nesten 500 sider, men Remen klarer denne oppgaven med glans. De få tingene jeg reagerte på i teksten, er bare små bagateller i det hele:

som at setningen "En intens smerte delte kroppen hans i to" brukes i to forskjellige scener for å beskrive en smertefull hendelse for to ulike karakterer i boken.

eller at en erfaren NRK - medarbeider titulerer Norges kronprins med "du", noe som er uhørt om man er opptatt av å være korrekt.

Men dette er i det store og det hele småtterier som ikke jeg dveler for lenge ved.

Remen har sagt at et av hennes mål med romanen, ved siden av å underholde, er å forsøke å rette et kritisk blikk mot journalister og mediemiljøet. Begge deler klarer hun svært godt. På Direkten er blitt en veldig god krimroman som gjør meg svært spent på hva Remen kan komme opp med neste gang. I etterordet av roman takker Remen sin redaktør på Aschehoug, som er samme redaktør som Unni Lindell bruker. Om det kan bære bud om Remens fremtid som krimforfatter kan man aldri vite, men jeg tror at hun har stor sjanse for å skrive seg godt opp på bestselgerlistene etter hvert om hun fortsetter på dette viset.

Anne Cecilie Remen har en egen blogg hvor hun skriver om det å debutere som krimforfatter, den finner du her.




Labels: , , , , , , , , , ,