Bokanmeldelse: Eve, Anna Carey (spoilere)

Forlag: Harper Collins
Sideantall: 336 (Innbundet)
Utgitt: Oktober 2011
Kilde: Leseeksemplar fra Book Expo America
Verdt å vite: Eve er Anna Careys debutroman og den første i en planlagt trilogi. Det eksisterer også planer om å gjøre dette til en tv - serie, da med de samme folkene som sto bak tv - serien Vampire Diaries.

The year is 2032, sixteen years after a deadly virus—and the vaccine intended to protect against it—wiped out most of the earth’s population. The night before eighteen-year-old Eve’s graduation from her all-girls school she discovers what really happens to new graduates, and the horrifying fate that awaits her.  Fleeing the only home she’s ever known, Eve sets off on a long, treacherous journey, searching for a place she can survive. Along the way she encounters Caleb, a rough, rebellious boy living in the wild. Separated from men her whole life, Eve has been taught to fear them, but Caleb slowly wins her trust...and her heart. He promises to protect her, but when soldiers begin hunting them, Eve must choose between true love and her life
.
Skuffende dystopi

Eve var en av de ungdombøkene jeg hadde gledet meg mest til å lese i år. Historiens tema virket interessant, selv om vi begynner å få mange dystopier nå.

I denne romanen har et virus herjet verden, og en stor del av menneskeheten er utryddet. I USA bygger innbyggene opp et nytt samfunn innenfor murene til en ny, grunnlagt by i ørkenen. Jenter og gutter er atskilt, og går på spesialskoler. Eve er seksten år, og  ble sendt vekk fra sin mor da moren ble smittet av det dødelige viruset. Hun har vokst opp innenfor murene på pikeskolen, og ser frem til hun skal bli uteksaminert og kan bruke noen av de tingene hun har lært til beste for samfunnet. På pikeskolen er de flasket opp med at verden utenfor murene er farlig, og at menn ikke er til å stole på. Menn vil kun forsøke å utnytte deg.
a relationship between two people can be judged by the list of things unspoken between them.
Dagen før Eve skal uteksamineres, oppdager hun noe som gjør at hun begynner å stille spørsmål ved alt hun er blitt fortalt. Hun forstår at det som venter henne er mye, mye verre enn hun noensinne kunne ha forestilt seg. Så hun flykter fra pikeskolen, ut i en verden hvor hun ikke vet hvem hun kan stole på.
for days in the wild, only the birds spoke to me. The stream was the only hand that touched me, the wind the only breath tht blew the dust from my eyes. I learned the strange art of loneliness, the weathered yearning that swells and passes, swells and passes, when you walk a trail alone.
Eve begynner veldig bra. Stemningen settes godt, og vi blir interessert i hovedpersonens liv og verden. Spenningen fortsetter helt til Eve møter Caleb, da begynte det å dale for mitt vedkommende. Tatt i betraktning den lærdommen Eve har fått på skolen, synes jeg det er rart at hun så fort virker å få tillit til Caleb og flere av hans kamerater. Fortellingen endrer også litt karakter og får nærmest en lite smak av Fluenes Herre.

Det gjør heller ikke saken bedre for meg at mine sympatier ikke ligger hos hovedpersonen, men hos en annen, kvinnelig biperson. Hun hadde de kvalitetene jeg liker at en heltinne i slike bøker skal ha. Eve ble altfor svak, og jeg forsto ikke alltid motivasjonene hennes. Blant annet hadde jeg store vanskeligheter med å forstå hvorfor hun ikke tok med seg sin bestevenninne da hun flyktet, men lot henne bli igjen for å møte en grusom skjebne. Eve klarer seg sjelden selv, og må alltid ha hjelp av andre karakterer når det oppstår skremmende situasjoner.
Happiness is a moment.
Senere i boken, når Eve møter Marjorie Cross får jeg en veldig sterk følelse av at forfatteren har vært inspirert av The Stand av Stephen King. Jeg har ikke lest den romanen enda, men har sett to episoder av tv - serien, og fikk litt assosiasjoner.

På baksiden av boken blir Eve sammenlignet med Dødslekene. Det er en temmelig vidløftig og ikke helt dekkende sammenligning. Eve er ikke i nærheten av Katniss og boken mangler mye av den dybden som serien Dødslekene har.

Eve er helt grei som lettlest underholdning, men boken er fort glemt. Og det er synd, fordi historien hadde så utrolig mye potensial i seg. Anna Carey skriver dessuten godt, men jeg ville ikke valgt denne først om du skal ut og kjøpe dystopier.

Boken ga meg forøvrig lyst til å plukke opp the Stand med det aller første.

Andre anmeldelser: 
I Swim for Oceans
Reading Teen
Chick Loves Lit

Forfatterens hjemmeside finner du her, og du kan besøke henne på Goodreads her.

Labels: , , , , , ,