Tre debutanter har i høst skrevet tre bøker med terrorisme som hovedtema. Felles for alle bøkene er at de er gode, og bøker du kan lære noe av.
Da jeg tidligere i år så at forlagene skulle gi ut flere spenningsromaner i høst med terror som tema, var min første tanke at disse ville jeg lese. Vi er ikke bortskjemt med slike romaner på norsk, men flere vil nok huske Ulvenatten av Tom Egeland og Tom Kristensens Dødsriket. I vår debuterte dessuten Gunnar Høgstmyr med Gi meg et sverd.
Men så kom 22. juli, og alt det man tidligere har lest mellom en bokperm eller i en avisreportasje fra et land langt borte ble virkelig. Skremmende nært og virkelig. Tanken om å lese om terror var fjern for meg, bare det å lese virket fjernt.
Nå er det litt over to måneder siden de ufattelige hendelsene i Oslo og på Utøya fant sted, og jeg har lest tre bøker om terror. Tre gode bøker om terror. Hvorfor? Jo, fordi jeg tror vi har godt av å bli minnet litt på hva som er virkeligheten i verden i dag. Vi har i lang tid vært skjermet for slike hendelser i Norge, det er vi ikke lenger. Og nettopp derfor er slike bøker viktige, mener jeg. Fordi de hjelper oss å forstå og tilegne oss kunnskap om et tema som for mange kan virke komplekst.
Det er også skremmende hvor presise forfatterne har vært i sine fortellinger. Olav Rokseth skriver i sin bok, Et spørsmål om beskyttelse, at en bilbombe utenfor regjeringskvartalet kan være noe terrorister vil benytte seg av. Dette skrev han altså før bomben i Oslo var et faktum.
Tom Bakkeli skrev at Osama Bin Laden ble drept, før drapet virkelig hadde funnet sted. Dette førte til at han måtte skrive om hendelsen i boken sin.
Rikard Spets har skrevet om en stor trussel mot den vestlige verden, som kan virke søkt, men som likevel kanskje ikke er det, om man tenker på hva terroristene er i stand til i dag.
Men for å ta hver bok for seg:
Olav Rokseth var den første som debuterte med sin roman Et spørsmål om beskyttelse. Her møter vi religionshistorikeren David, som blir kontaktet av PST etter at en imam er blitt skutt og drept av en snikskytter i Oslo. PST sender David til Libanon og her blir han nødt til å konfrontere gamle traumer.
Hun hadde ofte lurt på hva som ville bli det første målet. (...)Hun holdt et knapp på regjeringskvartalet. To biler. Varebiler. Først en som sprengte seg vei gjennom sperringen. Så bilen med den store ladningen. Det var derfor hun jobbet tolv timer i døgnet. I snitt. Så den varebilen aldri ble fylt med sprengstoff.
Rokseth skriver med innsikt og stor kunnskap om temaet han behandler i boken. Jeg lærte mye nytt, ikke minst om islam. Boken er spennende, sidene vendes lett. David Anderson er et spennende bekjentskap. Det er befriende å lese en krimimalroman hvor hovedpersonen ikke er politibetjent. Riktignok har han, som flere andre karakterer i krimromaner, dype sår han bærer på. Men jeg synes Rokseth har løst dette godt likevel. Og slutten var ikke slik jeg ventet meg den. En av de bedre krimdebuter jeg har lest.
Rikard Spets var nestemann til å debutere i slutten av august med Allahs tårer. Spets sa opp jobben sin for flere år siden, for å vie seg helt til skrivingen av denne boken. Det er forståelig, når man ser hva han har prestert. Resultatet er nemlig blitt en drivende god thriller jeg hadde vanskeligheter med å legge fra meg. Her kobles eldgammel fortid sammen med et terroristplot fra
nåtiden, og i sentrum av alt sammen står den norske marinejegeren Angus
Storm.
Da Storm vendte seg mot kulpen, hadde han et vemodig uttrykk i ansiktet. Kanskje var det fordi han måtte forlate stedet før han fikk sett hvor elven endte, eller fordi han visste at det han nå skulle ut på, kom til å bli hans siste oppdrag.
Spets imponerer når det gjelder detaljkunnskapen i boken, det er ikke tvil om at han har gjort grundige forundersøkelser på det meste han skriver om. Av og til kan det bli litt for detaljrikt for meg, spesielt i bokens mest spennende scener. Samtidig tror jeg dette er noe som vil trekke de mer beleste thrillerleserne mot boken.
Allahs tårer er temmelig brutal og rå, her er det mange maltrakterte kropper og hendelser som skilles litt vel direkte. Men boken er likevel en debut Spets kan være veldig stolt av. Allahs tårer er gjennomarbeidet og god. Jeg tror mange thrillerlesere vil like å stifte bekjentskap med Angus Storm.
I starten av september ble Terrorjegerne av Tom Bakkeli lansert. Bakkeli har tidligere skrevet flere suksessrike dokumentarbøker, men dette er hans skjønnlitterære debut. I Terrorjegerne får vi vite at Osama Bin Laden er død, men Al-Qaida er likevel ingen sovende organisasjon. Under ledelsen av Sharouz planlegges et terroristangrep som skal endre verdensordenen, et angrep med biologiske våpen som vil komme til å ta et stort antall menneskeliv. De norske spesialagentene Bjørnar, Raheel og Mags må gjøre alt de kan for å forhindre at noe slikt skal skje i det som får navnet Operasjon Uranus.
Aksjonene på Vemork var Mags' favorittoperasjon, og han hadde lært mye av dem. Først og fremst ga det ham det ekstra påfyllet av energi han trengte for å utføre spektakulære oppdrag. Eksempelet til tungtvannsgjengen sto sterkt i de norske spesialstyrkene, og Mags mente det hadde mange likhetstrekk med Operasjon Uranus.
Terrorjegerne er også en spennende thriller som som bærer preg av at forfatteren har dyp innsikt og kunnskap i de temaene han skriver om. Det er ikke vanskelig å se at Bakkeli tidligere har skrevet dokumentarer, for boken minner tidvis om en dokumentar. Det er mange parallellhistorier, korte kapitler og et fint driv gjennom hele boken. Av og til kan det kanskje bli litt mange detaljer, men samtidig er også de mange detaljene noe som bidrar til å opprettholde spenningen for meg som leser. Det er nemlig ikke bare spørsmålet om de norske spesialagentene vil klare å forhindre terroristene i å nå sitt mål som engasjerer meg, jeg synes det er vel så spennende å tenke over hvilke faktaopplysninger i handlingen som er hentet fra virkeligheten. Jeg vet at Bakkeli er en dyktig journalist som sitter på mye informasjon om temaet han skriver om i denne boken, og da fryser jeg tidvis på ryggen over informasjonen han kommer med. Som for eksempel dette:
Han hadde fått vite fra kolleger i E-tjenesten og i Politiets sikkerhetstjeneste at det blant den lovlydige og velintegrerte delen av innvandrerbefolkningen fantes imamer som var sendt fra Iran og andre land for å forkynne hat mot norske og vestlige verdier. Han visste også at det var både sovende og aktive al-Qaida-celler i Norge. Noen av dem befant seg nettopp i Groruddalen.
Enkelte av personene i boken og det de kommer ut for minner også om virkelige personer. UDs Frithjof Aalvik kan på noen punkter minne litt om Treholt. Jeg savner litt dybe i enkelte av karaktertegningene, og mer spenning på det indre plan hos disse. Men Terrorjegerne er absolutt en godkjent debut som underholder leseren og som man kan lære noe av.
Ved siden av debutantene Rokseth, Spets og Bakkeli, kommer også forfatter Ørjan N. Karlsson med en ny spenningsroman i høst hvor terror er et av temaene. Den har fått navnet Fredsmekleren. Ti prosent av inntektene for hver solgte bok her vil gå til Norsk Folkehjelp sitt arbeid i Norge og internasjonalt.
Noen andre norske forfattere som har skrevet om terror som tema:
Stein Morten Lier: Bizniz
Tore Oksholen: Smertegrensen Labels: allahs tårer, dødsriket, Et spørsmål om beskyttelse, fredsmekleren, miljøterrorisme, Olav Rokseth, rikard spets, spenning, terror, Terrorjegerne, thriller, Tom Bakkeli, ulvenatten
