Forlag: Bazar Sideantall: 410 (Innbundet) Sjanger: Historisk roman Utgitt: Første gang i 2009, i Norge 5. september 2011 Kilde: Anmeldereksempar Verdt å vite: Gregory har tatt doktorgraden sin på litteratur fra 1800-tallet, og skrev sin første roman Wideacre rett etter at doktorgraden var avsluttet. Gregory har utgitt 27 romaner så langt, og har også skrevet for barn. Den hvite dronningen er første bok i en planlagt serie.
Den hvite dronningen er første bind i en trilogi om mektige kvinner under Rosekrigene (1455-1485). De ble utkjempet mellom to forskjeller grener av slekten Plantagenet, som regjerte i England før Tudorene.
Elizabeth Woodville, den hvite dronningen, var den første kvinnen av folket som giftet seg inn i en kongelig familie. Hun var blendende vakker og svært ambisiøs. Som ung enke med to små sønner fanger Elizabeth den ferske kongens interesse og gifter seg med ham i all hemmelighet. Ryktene sier hun brukte magi for å tiltrekke seg ham. Hoffet forakter henne, men Elizabeth vokser med oppgavene og blir etter hvert en elsket dronning. Men hun vet også å plassere familien i viktige posisjoner, og hennes to sønner blir sentrale figurer i et mysterium som til dags dato ingen historikere har klart å finne svar på: Hva skjedde med guttene da de ble holdt fanget i The Tower of London? Den hvite dronningen er en historie om makt og intriger, om allianser og spill i kulissene, men også om kjærlighet og sterke familiebånd.
Kongelig underholdning (Mulige spoilere)
Philippa Gregory har blitt et kjent navn for boklesere over hele verden for sin evne til å gjøre historien levende. Hun er særlig kjent for sine bøker om det britiske kongehuset, et kongehus som har en lang og svært blodig historie. Den hvite dronningen er første bok i en serie hvor hun skriver om slekten Plantagenet.
Det er midten av 1400 – tallet og England er preget av krig. Huset Lancaster kriger mot huset York om hvem som skal ha retten til å sitte på tronen av England. Edvard IV, som tilhører huset York, er den foreløpige regenten. Edvard finner en spesiell alliert i den vakre enken Elizabeth Woodville.
Elizabeth påkaller kongens oppmerksomhet, da han er på visitt i hennes hjemtrakter. I utgangspunktet er Elizabeths mål å vinne tilbake de landområdene hun har mistet etter sin mann, men kongen faller pladask for henne. Snart er Elizabeth dronning, men det blir ikke en rolig tilværelse i et land hvor mange streber etter å komme til makten.
Det kongen heller ikke vet er at Elizabeth stammer fra en familie med aner til elvegudinnen Melusina, og kvinnene her vet å benytte seg av magi for å få det slik som de ønsker.
Historien til de britiske monarkene er lang, og krigene som er blitt kjempet om Englands trone er mange. I denne boken dreier det seg om det som har fått navnet Rosekrigene. Vi følger denne perioden i Englands historie gjennom Elizabeth Woodvilles øyne. Dette er en tid hvor man ikke vet hvem man kan stole på, hvor selv ens beste venn kan komme til å dolke en i ryggen og hvor man uten lov og dom plutselig kan befinne seg under øksen til en bøddel. Renkespillet i denne boken får selv den mest intrigefylte såpeopera til å blekne. Her er alle involvert i allianser og komplotter, og alle har sin egen kake å mele.
Elizabeth Woodville skildres som en meget sterk og bestemt kvinne som ikke lar seg plukke på nesen, selv ikke av sin konge. Hun vet hva hun vil og kjemper for det som er hennes. Gregory har selv sagt at hun syntes Elizabeth var en bemerkelsesverdig kvinne, og det må hun virkelig ha vært. Slekten hennes må ha skilt seg ut ved det engelsket hoffet.
Jeg fikk veldig lyst til å lese mer om henne etter at denne boken var lukket.
Det hersket også mange myter om trolldom og hekseri i Elizabeths familie, og hennes mor ble anklaget for trolldomskunst. Disse mytene er gitt en sentral plass i romanen, nesten så det av og til kan bli litt mye av det gode. Gregory fremstiller det som om det var trolldom som gjorde Elizabeth til dronning, og magi som ga henne sønnen Edvard og sørget for å vingestekke motstanderne av kongefamilien når det var påkrevet.
"Hva kommer jeg til å få?" spør jeg henne. "I enden av dette snøret ditt? Hva slags stor fisk kommer jeg til å fange?" Hun smiler til meg og legger en hånd på kinnet mitt. "Alt hjertet ditt begjærer", sier hun vennlig. "Jeg oppdro deg ikke til å bli en fattig enke."
Elizabeth Woodville og hennes samtidige blant den britiske overklassen må ha levd et meget spesielt liv. Det er vanskelig å sette seg inn i den hverdagen de har hatt, men jeg synes Gregory får fint frem noen av de tingene man måtte venne seg til når man tilhørte det britiske hoffet.
Jeg setter fra meg kronen for å spise, og setter den på meg igjen mellom hver rett. (...) For å beskytte meg mot nysgjerrige blikk, kneler grevinnen av Shrewsbury og grevinnen av Kent ved siden av meg og holder opp et slør når jeg spiser.
Språket i boken er varierende. Gregory er god når hun skildrer stemminger og hverdagslige situasjoner, men så snart hun skal beskrive kjærlighetsscener og møter mellom Elizabeth og hennes kongelige mann, glipper det over i klisjeer man helst finner i rendyrkede kjærlighetsromaner.
(...)kroppen hans er perfekt. Jeg betrakter ham tilfreds, slik en hestehandler ville betraktet en vakker hingst. Han er høy og slank, musklene hans er harde, brystet hans er bredt, skuldrene hans er sterke. Han smiler til meg og hjertet mitt gjør et byks for ham. "Du ser ut som du kunne tenkt deg å spise meg", sier han. "Det kunne jeg", sier jeg. "Jeg aner ikke hvordan jeg skal stille mitt begjær etter deg. Jeg tror jeg må holde deg fanget og fortære deg i skiver, litt hver dag."
Det er godt mulig at Elizabeth Woodville var en meget ildfull kvinne, men med tanke på hva som var kvinneidealet på denne tiden synes jeg det virker rart at hun er så direkte når det kommer til å gi uttrykk for sine lyster overfor kongen. Dette var vel heller snarere ting som kvinnene ikke så ofte satte ord på når de var sammen med en mann.
Gregory har sagt at denne boken er en av hennes mest faktabaserte, og det synes. Jeg falt tidvis av når hun begynte å ramse opp utfallet av ulike slag. Faktaopplysningene kledde teksten best når de ble puttet inn i samtaler og tankestrømmer. På den måten er det ingen sak å lære om det britiske monarkiet.
Det blir også gitt en forklaring på hva som skjedde med de to prinsene i tårnet, en myte ingen historiker så langt har klart å løse. Gregorys løsning er den mest romantiske, og jeg forstår hvorfor hun har ønsket å velge den, selv om det i samtiden ble hevdet at dette i hvert fall ikke hadde skjedd. Men måten hun argumenterer for sin løsning på, gjør at den virker veldig troverdig.
Mine innvendinger til tross: jeg slukte boken. Den hektet meg i flere timer, og etter at den var ferdig kjente jeg
sterkt behov for å lese mer om Elizabeth Woodville og tiden hun levde
i. Og ikke minst lese videre i denne serien. Jeg liker også at Gregory har skrevet dialoger som er lette å lese for en bokleser i dag, samtidig som de har et gammeldags preg over seg.
Omslaget til boken er nydelig, og jeg liker at forlaget har lagt inn et "tråd-bokmerke" i den. Det skulle jeg gjerne opplevd i flere bøker.
Den hvite dronningen er en spennende og interessant roman for dem som er glade i historiske romaner med rojalistisk innhold og en god dose renkespill og kjærlighet. Jeg koste meg. En annen ting som blir spennende med denne serien, er at hun i hver eneste bok gir oss synsvinkelen til en annen person. I neste bok får vi lese om den samme perioden gjennom øynene til Lady Margaret Beaufort. I boken etter der er det moren til Elizabeth Woodville det dreier seg om. Bok fire og fem, som Gregory har annonsert kommer, tar for seg ytterligere to andre synsvinkler. Det er bare å glede seg.
