I dag er det veldig hyggelig å ønske Ulrik Høisæther velkommen til bloggen min.
(Foto: Linnea Syversen)
Ulrik Høisæther er født i Oslo, og har vokst opp på Tjøme i Vestfold. Etter endt skolegang gikk han et år på befalsskolen for Feltartilleriet, før han satte kurset mot utlandet for å studere økonomi. Han studerte i både Skottland og Paris og har en "Bachelor with Distinction in International Management". Etter ferdige studier har han arbeidet innen corporate finance.
Det var under studietiden i utlandet at Høisæthers kreative åre for alvor ble vekket, og han skrev sitt første bokmanus og sendte det inn til et norsk forlag. Manuset ble refusert, men følgebrevet oppmuntret Høisæther til å fortsette med skrivingen. Han sendte senere en novellesamling til Tiden Norsk Forlag. Forlaget likte det de leste, men fortalte at de heller ønsket at Høisæther skrev en kriminalroman. Resultatet av dette arbeidet ble Pokerfjes, som lanseres i morgen.
I Pokerfjes møter vi Eveline Enger, som sliter med en stor spillegjeld etter tap ved pokerbordet. Hun er desperat på jakt etter en jobb som kan hjelpe henne ut av den økonomiske knipen, og øyner lyset i tunnelen når hun blir ansatt i Sparta Securities. Men da en av sjefene i firmaet faller død om under en kveld i en strippebule, blir Eveline Enger viklet inn i en sak som snart skal sette også henne i fare. Sammen med politimannen Jack Larsen må hun forsøke å finne en morder i en verden hvor profitt og makt ruver over alt annet.
Her kan du blant annet lese om hvorfor Ulrik Høisæther ønsket å skrive en krim fra finansbransjen, og hvorfor han ville ha en kvinne i hovedrollen.
Du lanserer din første roman Pokerfjes i morgen. Kan du fortelle kort hva denne boken handler om?
Pokerfjes er den første boken i en planlagt serie om krimheltinnen Eveline Enger og den avdankede drapsetterforskeren Jack Larsen, som har blitt overført til Økokrim etter en profilert drapssak som gikk galt. Boken utspiller seg i store deler i det norske finansmiljøet, i meglerhuset Sparta Securities, hvor Eveline får jobb på Corporate Finance-avdelingen. Eveline sliter med en voksende spillegjeld hun har pådratt seg fra pokerbordet, og savnet etter sin avdøde far; en eks-militær og politimann. Så setter et plutselig dødsfall på en strippebule Eveline i en situasjon hvor alt endrer seg, og et nytt spill starter, hvor hun hverken kan reglene, eller velge innsatsen.
Hvordan fikk du ideen til å skrive denne boken, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Etter selv å ha jobbet en årrekke innen finans, blant annet i to meglerhus, og i en spesifikk del av bransjen kalt corporate finance (også kalt Investment Banking), har jeg opplevd mange ekstreme situasjoner og personer. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og i mine få ledige stunder fra arbeidet, laget jeg små og korte noveller som relaterte seg til det jeg hadde opplevd. Det var både en måte å ventilere på, og ikke minst bevare de utrolige og fantastiske situasjonene til ettertiden for egen del.
Jeg skrev først en novellesamling, som inneholdt blant annet hardbarkede pokerscener og episoder med utgangspunkt i nettopp finansverdenen. Med bakgrunn i denne ble jeg kontaktet av Tiden forlag som ganske ordrett sa ”Du må skrive krim!”. Ærlig talt måtte jeg på det tidspunktet innrømme at jeg ikke var voldsomt opptatt av krim. Men så kan man vel si at et frø ble sådd. Jeg tenkte mye på deres forslag, og etter en diskusjon og noen møter hvor vi snakket om ulike muligheter, ble vi enige om at det var veien å gå.
I samme periode satt jeg en dag i baksetet på en taxi, på vei tilbake til kontoret fra et møte med to ekstreme personligheter. De uttrykte et klart synspunkt om at kvinner i finansbransjen var latterlig, at de ikke hadde noe der å gjøre, og at deres kvotering inn i styrer av børsnoterte selskaper var direkte plagsomt. Kommentarene var både grove og konkluderende, uten at det var første gang jeg opplevde noe slikt. Men så slo det meg. ”Hva om jeg hadde vært kvinne og sittet i dette møtet?” Og slik kom bakteppet for ideen.
Meglerbransjen innen finans er ekstremt mannsdominert (9 av 10, eller mer, er menn), og har et miljø, en sjargong, og en arbeidsmoral som er preget av dette faktum. I det samme tenkte jeg ”Her er det noe. ”, og så; ”Men hva slags kvinne kan og vil jobbe med dette?” Det ble en interessant taxitur hvor jeg noterte flere ideer som senere ble grunnpilarene i Pokerfjes. I et og et halvt år har jeg så jobbet med boken.
Eveline Enger, din hovedperson, er en spesiell kvinne i en mannsdominert bransje. Hvorfor ville du ha nettopp en kvinne som hovedperson i boken, og hvilke kvaliteter har Eveline som gjør henne egnet som hovedperson?
Eveline ble jo, på et vis, unnfanget i baksetet på en Oslotaxi. Som du sier, er hun en spesiell kvinne. Hun er i tyveårene, blond, er høyreist, og meget vakker. På mange måter er hun kan hende ikke en person man ser for seg at jobber i nettopp en slik bransje, og det er det som gjør henne så spennende i mine øyne.
Hennes motivasjon er det veldig fascinerende å borre i. Vi vet at hun sliter med en voksende spillegjeld, og at dette er en av grunnene til at hun søker seg mot denne bransjen som angivelig er en av de best betalte i Norge. Men prisen man betaler for å komme dit er hun kanskje ikke klar over selv.
Etter å ha studert alt jeg kunne komme over av (god) krim, som jeg i skrivende stund også sluker på en daglig basis, fant jeg ut at Eveline passer perfekt som hovedperson i det jeg ønsket å skape. Hun står som en sterk kontrast som eneste kvinne i sitt eget miljø, ”som en gaselle på nordpolen” slik jeg beskriver henne. Videre har hun egenskaper som kreves og som tilkommer å være i en slik situasjon.
Noe bedre blir det jo ikke av at folk blir tatt livet av, og at grådigheten og maktspillet som foregår rundt henne med dette tar en helt ny vending. Her blir hun nødt til å trekke på hva hun lærte av faren før han gikk bort, og slik opprettes også kontakten mellom Eveline og Jack Larsen. At Eveline besitter imponerende egenskaper, er ressurssterk og ”street smart” kommer frem som en følge. Hun er en beinhard og tøff frøken, men også med sine etsende og mørke demoner og plager, som aldri gir henne den store pustepausen. Slik blir hun et spennende mysterium å lære å kjenne, både for meg som forfatter, og forhåpentligvis for alle som leser om henne.
Du har svært god kjennskap til finansbransjen gjennom ditt arbeid, skriver du om selvopplevde hendelser i denne boken?
Deler av hendelsene tar utgangspunkt i reelle hendelser, men navn og steder er endret til det ugjenkjennelige (kanskje med unntak av de som faktisk var der). I et intervju med Dagens Næringsliv ble jeg spurt om det samme, hvorpå det senere, i intervjuets overskrifter og på avisens forside, ble hevdet at jeg ”utleverer machobransjen”. Det ble lagt merke til. Derfor er det viktig for meg å understreke at jeg skriver fiksjon, selv om den har et realistisk utgangspunkt. Jeg skriver krim.
Jeg er ikke ute etter å utlevere enkeltpersoner eller å sverte konkrete selskaper eller andre som kan ta skade. Tvert i mot. Jeg snakket den gangen om bransjen på generelle termer, og hevder at det i deler av bransjen finnes en kultur som ikke er veldig kvinnevennlig og som henspiller på klisjéer som går på griskhet, mannsdominans og besøk på strippeklubber og lignende.
Naturlig nok vil noen være uenige, om enn bare på overflaten og i direkte konfrontasjon. Men jeg fikk i etterkant av den voldsomme oppmerksomheten flere positive tilbakemeldinger, blant annet fra kvinner i bransjen som bekreftet mine erfaringer. Således kan man jo spekulere i om man har truffet en nerve. I alle tilfeller føler jeg det legger grunnlaget for spennende, realistisk underholdning og forhåpentligvis god krim. Det er min hensikt med Pokerfjes.
Krim og thrillere med handling fra finansverdenen har ikke vært dagligdags i Norge, men de siste årene har det begynt å komme flere bøker herfra, som din Pokerfjes. Hva er det viktigste, tror du, å tenke på når man skal skrive fra denne bransjen for nordmenn?
Realisme. Uten sidestykke. Selv har jeg merket hvor irriterende det kan være når utenforstående forsøker å beskrive de indre miljøer av finansmiljøet uten troverdighet eller enda verre, med grove faktafeil. Det viktigste for meg som leser, er å kunne leve meg inn i historien og vite at fortelleren vet hvor historien skal gå, og at det som fortelles oppleves som realistisk der det er nødvendig. Slik sett er jeg mektig privilegert som selv har jobbet på innsiden av meglerhusenes såkalte "chinese walls", og som i en årrekke har fått oppleve den daglige sjargongen, både i rolige og ekstremt hektiske perioder, på godt og vondt. Herfra har jeg horrible historier og fantastiske erfaringer.
Den norske ”finansbransjen” er et veldig vidstrakt begrep, og det er som du påpeker skrevet lite fra denne bransjen de siste årene. Det er til min kjennskap aldri skrevet fra innsiden av en norsk corporate finance-avdeling, som det jo finnes flere grunner til. Ikke fostres det mange forfattere der, ikke slipper uvedkommende inn, eller en gang i nærheten. Det er ikke en bransje det fortelles mye fra, mye på grunn av dens iboende og daglige hemmelighold. Og med karrierestigen som skal klatres, de ofte surrealistiske gode lønnsmulighetene og det krevende og intense arbeidet som i perioder kan være altoppslukende, så er det nærliggende å tro at det ikke kommer voldsomt mange forfattere derfra i fremtiden heller.
Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med denne boken, og hva er du mest fornøyd med?
Oi. Det var et godt spørsmål. Vanskeligst har det vel vært å bearbeide teksten etter alle de strenge konvensjonene krimromanen må følge. Som en litt blåøyd og ambisiøs debutant hadde jeg ingen formening om hvilket omfattende arbeid man har med en krimroman etter at førsteutkastet er ferdig. Således har jeg fått en enorm respekt for forfatteryrket, og rollen forlaget har i form av å skape et godt nok sluttprodukt.
Det har blitt mange lange dager hvor jeg har sittet og jobbet med plot-tekniske spissfindigheter, protagonist versus antagonist eller konsekvensanalyse, når det har blitt foretatt endringer i større eller mindre grad. Heldigvis ligner den jobben på deler av hva man gjør innen nettopp corporate finance, og jeg har blant annet benyttet Excel-modeller for å holde orden på alle detaljene. Jeg må likevel ærlig innrømme at det var perioder jeg hadde alt langt oppe i halsen. Men, jeg håper det er noe i det Wallace Stegner sa: ”Hard writing makes easy reading.”
Mest fornøyd er jeg med drivet jeg føler jeg har skapt i boken. I flere passasjer har jeg sittet mens jeg har skrevet, og hatt det fantastisk spennende selv, noe jeg inderlig ønsker leserne også vil oppleve. Det har også vært veldig givende å lære om blant annet krimtekniske fremgangsmåter og rettsmedisin. Jeg liker delen ved skrivingen som går på research, selv om det kan være fryktelig tidkrevende. Således har jeg dykket ned i den norske pokerverdenen, de norske meglerhusenes corporate-avdelinger og politiets etterforskningsmetoder og faglitteratur. Håpet er at miksen blir noe mange lesere synes er spennende!
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og hva gjør du for å få inspirasjon?
Jeg skrev store deler av boken mens jeg fremdeles jobbet med corporate finance. En gitt dag kunne da vare fra åtte om morgenen til rundt midnatt, hvorpå jeg tuslet hjem i nattemørket og skrev noen timer, for så å være på jobb igjen tidlig neste morgen. Søvnproblemene til Eveline i boken er derfor i aller høyeste grad selvopplevd, og har nok blødd direkte over og inn i historien.
Jeg tror ikke jeg har et fast skrivemønster. Noen dager er det tungt, andre dager kan jeg sitte et døgn i strekk i ren inspirasjon. For meg krever det enorm selvdisiplin å skrive strukturert og jevnt. Jeg synes Hemingway sa det best: ”There is no rule on how to write. Sometimes it comes easily and perfectly; sometimes it's like drilling rock and then blasting it out with charges.”
For å få inspirasjon kan jeg gå meg en tur, eller ta en løpetur. Drapsetterforsker Jack Larsen trener selv mye fordi han vet at hjernen skiller ut stoffet serotonin om man driver kondisjonstrening. Det er et stoff som fremmer kreativiteten og kapasiteten til å tenke analytisk, angivelig er det derfor mange i kreative yrker er treningsnarkomane. Men størst inspirasjon får jeg når jeg kan sitte stille og se på havet. Da hører jeg best Eveline diskutere og romstere der inne.
Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvilke finansthrillere vil du selv anbefale?
Personlig er jeg nok ingen a-typisk leser av litteratur. Jeg har nok lest mest på engelsk, en vane jeg begynte med da jeg studerte i utlandet og kjøpte mye bøker på studiespråket, og som jeg har holdt på. Det engelske språk har vel omtrent fem ganger så mange ord som det norske, og det gjør noe med mulighetene man har for å lage en helt annen prosa.
Av litteratur jeg vil anbefale fra de finansielle miljøer er mitt inntrykk at mange bankere (e.g. corporate finance-rådgivere) er kjent med og liker bøker, om enn ikke nødvendigvis thrillere, som; Barbarians at the gate, Monkey Business, City Boy, The Accidental Investment Banker, The Wolf of Wall Street, At Bonus Time No One Can Hear You Scream og Liar’s Poker.
Jeg har fått en enorm respekt for forfatteryrket gjennom prosessen med å gi ut min første bok. Nå har jeg forstått hva som ligger i (de antakelig unøyaktige) sitatene ”Det å skrive er ti prosent inspirasjon og nitti prosent perspirasjon” og ”Når du har skrevet ferdig manuset, starter skrivingen”.
Fra før var jeg fan av Charles Dickens og Victor Hugo. Videre må jeg nevne viktige tegneserieforfattere som Stan Lee, Frank Miller og Garth Ennis. (Jeg, som Eveline, samler på sjeldne tegneserier). De har nok vært med å på danne et grunnlag for hvordan jeg skriver, selv om jeg ikke kan peke spesifikt på hvordan. Jeg er også veldig glad i film.
Forfattere jeg nylig har fått som forbilder, er eksempelvis Raymond Carver, John Cheever og Jack London. Jeg vil også nevne den briljante Tim O’Brien. Og vi kommer vel ikke utenom Bret Easton Ellis på noen måte. Og hva med andre krimforfattere? Jeg leser og lærer av klassikere som Jim Thompson, Arthur Conan Doyle og Raymond Chandler. Og ja, det er selvsagt umulig å ikke nevne vår egen Nesbø, svensken Håkan Nesser eller for den saks skyld Larsson. Det må være den ultimate drømmen, å i en eller annen form komme dit.
Hva er det beste og det verste med finansbransjen, etter din mening?
Det verste med bransjen er nok preget av klisjeer. Rovdrift på yngre ansatte, grådighet, kynisme og råskap er stikkord selv den mest positive bransjeforkjemper vil ha kjennskap til. Jeg har i alle fall, til tider, opplevd en machokultur med mannssjåvinisme og etiske gråsoner.
Selve forretningsmodellen Investment Banking er bygget opp på, bunner ut i et militært hierarki og en bonusmodell som selvsagt er diskresjonær. Derfra skapes potensielt sett politikk, løgner, spisse albuer, sjalusi og mye intriger. En analytiker eller associate, slik som Eveline, som er i startgropen innen bransjen vil måtte se seg nødt til å jobbe ekstremt mye. Vi snakker om i snitt 16-20 timer per dag, inkludert helger, og hvor det i tillegg forventes særdeles høy kvalitet på det som leveres. Samlet sett skiller denne daglige tilnærmingen i mine øyne bransjen fra selv andre ”beinharde” bransjer som eksempelvis advokatbransjen og management consulting-bransjen.
Det beste ved bransjen er den enorme spennvidden i hva man opplever. To dager er aldri like, og man får mange privilegier i en bransje hvor mye av det man gjør holdes hemmelig, selv ovenfor regnskapsavdelingen... tenk litt på den!
Det første jeg ble fortalt da jeg hadde kloret og skrapt meg vei inn i bransjen (som Eveline; etter mange mislykkede jobbintervjuer), var at corporate finance og Investment Banking er et håndverk man aldri lærer fullstendig. Det er såpass omfattende, såpass spissfindig og kontinuerlig under forandring, og omfatter så mange deler av salg, finansiell matematikk og analyse, kommunikasjon og psykologi at det vil være umulig å herske over samtlige områder man faller inn i over livstiden til et gitt prosjekt. Dette igjen er det som gjør det til en fantastisk bransje, man kan tilegne seg en omfattende kompetanse, og det vil stadig være nye ting å lære, og ikke minst oppleve i form av både mennesker og selskaper. I en idealistisk tilnærming hjelper man som rådgiver selskaper, og derav skapes arbeidsplasser, man sikrer verdier og trygger investorer ved å være med på å optimalisere driften og utnytte markedsmulighetene en klient står overfor. Og, ja: i prosessen kan man tjene tøysete mye penger.
Finansmiljøet er, som nevnt tidligere, en mannsdominert bransje og det hersker ofte myter om at bøker fra denne bransjen er mest egnet for menn. Er du enig i dette, eller skriver du også for kvinner?
Det tror jeg er, som du sier, myter. Jeg skriver i aller høyeste grad for kvinner. Særlig i lys av å velge meg en kvinnelig hovedperson har jeg selv måttet sette meg inn i et kvinnelig univers. Takk og pris for at jeg har mange gode venninner å trekke på, også innen finans.
Jeg håper også mange kvinner er nysgjerrige på hva som foregår i denne mannsdominerte verdenen, og kan sette seg inn i hvordan de selv ville reagert på situasjonene Eveline opplever. Gode krimromaner appellerer til begge kjønn, og det håper jeg også mitt forfatterskap og mine planlagte historier med Eveline vil gjøre.
Eveline er ikke et veldig vanlig navn. Hva er bakgrunnen for at hovedpersonen din fikk dette navnet?
Jeg visste tidlig at Eveline kom til å ha et uvanlig, men utpreget navn. Navnet hennes stammer fra det gammelfranske Aveline, som trolig har opprinnelse i det gammelsaksiske ordet aval, som igjen betyr styrke og makt. Hun er for meg en beundringsverdig og sterk person, men samtidig med sine klare svake sider og problemer.
Eveline føles for meg i navnet som en kvinne som også er mystisk og utilnærmelig når man først stifter bekjentskap med henne, og før man lærer hennes historie å kjenne. Plutselig satt jeg der og bare visste, at dette, dette er hovedpersonen min. Eveline Enger.
Når kommer neste bok i serien om Eveline Enger og Jack Larsen?
Jeg har jobbet med oppfølgeren i over et halvt år når dette intervjuet gjøres. Pokerfjes trekker opp linjer som det er naturlig å følge videre, særlig rundt det dramatiske som skjer med Eveline mot slutten av boken. Planen har hele tiden vært å videreutvikle universet rundt Eveline (og Jack, han må også nevnes om enn i en parentes), slik at leserne kan følge henne videre. Dette var den initielle tanken fra forlaget, og en del av skriveprosjektet fra dag én. Jeg kan derfor sitte på en utypisk skrivedag og humre litt for meg selv over noe jeg allerede vet vil få utslag i bok 3 og 4. Heldigvis har jeg en streng redaktør som holder meg i ørene hvis det skulle bli for utydelig eller utsvevende.
Men planen er i alle fall klar; jeg sitter på mengder med stoff jeg ønsker å bruke i flere bøker, for å lage en serie. Forhåpentligvis vil leserne bli like glad i Eveline og hennes støtte- og motspillere som meg, og således være med på å skape muligheten for en videre reise. Det har i skrivende stund ikke blitt fastsatt noen bestemt dato, men jeg håper opfølgeren kommer så snart som overhodet mulig.
Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp Pokerfjes i høst?
Corporate finance handler også mye om å selge, så dette får stå på kontoen for salg: Man bør plukke opp kriminalromanen Pokerfjes for å, for første gang på norsk, få lese om den innerste, lukkede avdelingen i et meglerhus, og samtidig få stifte bekjentskap med en ny krimheltinne som det er avsindig underholdende og spennende å lese om!
Er det noe du har lyst til å legge til?
På tampen vil jeg gjerne takke litt. Jeg vil først og fremst få takke for intervjuet. Jeg vil også rette en stor takk til tidligere gode og dårlige kolleger for mye av inspirasjonen. Og så må jeg få takke et knippe lærere fra barne- ungdoms- og videregående skole. Alt startet nok for alvor her, i de novellene og historiene jeg produserte den gang. Uten deres oppfordring og mulighet til å sitte og lese høyt for et klasserom, hadde nok ikke den fortellertrangen og underholdningstrangen jeg lider under den dag i dag, blitt skapt.
Takk til alle som har giddet å høre på opp gjennom. Og ikke minst; takk til alle som leser boken!
Så vil jeg helt til slutt oppfordre andre aspirerende forfattere om å ikke gi opp hvis de virkelig brenner for noe. I form av å ”skrive ordentlig” skrev jeg for noen år tilbake mitt første bokmanus da jeg studerte i Skottland og Paris. Jeg sendte det inn til det som den gangen var Norges største forlag, og fikk det man kan kalle en ”hyggelig refusjon”. I korte trekk sa de noe sånt som ”Du kan jo skrive, men dette sugde. Send oss gjerne andre ting du skriver”. Så de drepte ikke gnisten i alle fall. Det samme skjedde med mitt neste manus, og så en tredje gang. Men jeg ga meg ikke på tørre møkka selv om årene gikk. Og her sitter jeg. Klar til å debutere! Jeg synes jeg hører Eveline. ”Jeje, Ulrik. Jekk deg ned.”
Tusen takk for at du ville stille opp på dette intervjuet, Ulrik Høisæther.
Pokerfjes lanseres, som sagt, i morgen men boken har allerede vært ute i bokhandelen en ukes tid. Jeg kommer tilbake med en anmeldelse av boken her inne snart.
Hvis du vil vite mer om boken, finnes det en egen facebook - side her. Pokerfjes er også en av bøkene du kan lese i debutantutfordringen i høst. Labels: bokelskerinnen intervjuer, corporate finance, debutant, Eveline Enger, finans, Jack Larsen. Tiden norsk forlag, Pokerfjes, Ulrik Høisæther
