I dag synes jeg det er veldig hyggelig å ønske Heidi Linde velkommen til bloggen min.
Foto: Jo Michael/Gyldendal
Heidi Linde er født i Asker, og vokste opp i Kongsvinger. Hun er utdannet manusforfatter fra Den Norske Filmskolen på Lillehammer, og har også studert ved forfatterstudiet i Bø.
Linde debuterte allerede som 25-åring, med barneboken Myggstikk. I 1999 fulgte hun opp debuten med Hallomannen og den mystiske Helena. I 2002 ga hun ut sin første roman, Under bordet, som fikk god mottakelse. Senere fulgte Juggel (2004), Jug! (2005) og Schmokk (2007). Sistnevnte er et hørespill som brakte henne helt til topps i den nordiske hørespillkåringen i Helsini året etter. Linde har også skrevet Resten av livet (2007) og Sug! (2009). Lindes bøker er oversatt til flere språk.
Denne våren er Heidi Linde aktuell med romanen Nu, Jävlar!
I Nu, Jävlar blir vi kjent med ulike karakterer og det de opplever i løpet av et døgn i Kongsvinger. Det er blant andre gravide Terese, Kevin med kjærlighetssorg og Jessica som skal gifte seg. Det handler om forventninger og forsoning, om hjemmebakst og Metallica.
Her kan du blant annet lese om hvordan Heidi Linde har arbeidet frem denne romanen, og hva hun tenker om den strålende mottakelsen historien hennes har fått hos de norske kritikerne.
Du har nylig utkommet med Nu, Jävlar, din åttende roman. Kan du fortelle kort hva boken handler om?
Boka følger fire karakterer i løpet av en dag, den 9.oktober 2009. Tittelen henspiller på en tilstand som jeg tror alle mennesker i blant kjenner; et ønske om å slå i bordet, vise verden eller seg sjøl, endre noe! Dette er tilfellet også for alle de fire karakterene som er fastlåst i situasjoner de trenger å bryte seg fri fra.
Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lenge har du arbeidet med den?
Først kom tittelen og så vokste karakterene frem en etter en. Opprinnelig var de fem, men kuttet ned til fire, fordi den siste ikke var så interessant. Har skrevet på den ca ett år – intens arbeid, og tenkt og notert ca et halvt år før det igjen.
Omslaget på romanen er ganske iøyenfallende og stilig. Hva var bakgrunnen for at det ble slik, og hvem har designet det?
Mamma har brodert! Jeg hadde en ide om et ”pent” omslag som en kontrast til den ”stygge” tittelen.
I boken møter vi flere personer gjennom et døgn i Kongsvinger. Hvor har du funnet inspirasjon til de ulike karakterene, og hva er årsaken til at ville legge handlingen til nettopp 9. oktober 2009?
Datoen er fordi det er denne dagen Obama ble tildelt fredsprisen. Obama er viktig for den ene karakteren, Terese, hun blir veldig revet med av talene hans, men han er samtidig viktig for det overordnede prosjektet ved boka, nemlig karakterenes behov for ”changes”.
Hva var det mest utfordrende i arbeidet med denne romanen, og hva er du mest fornøyd med i boken?
Tidvis har jeg opplevd at jeg har skrevet fire romaner parallelt, og det mest utfordrende har helt klart vært å komme under huden på alle fire. For å klare det, visste jeg at alle måtte ha sitt eget språk, og det har kostet å jobbe fram dette. Men jeg er overbevist om at dette er en del av styrken ved boka. Det viktigste for meg når jeg skriver er karakterene. Alltid.
Du har skrevet flere romaner tidligere, både for barn og voksne. Hvilken roman bør leserne som liker Nu, Jävlar plukke opp dersom de vil lese mer fra Heidi Linde?
Gjerne alle! Men skal jeg trekke fram to blir det Under bordet min første roman for voksne, samt barneboka Sug.
Hvordan er en vanlig skrivedag for deg, og har du noen spesielle skriveritualer?
Jeg skriver på heltid, og har heldigvis utviklet en god disiplin. Jeg fokuserer lite på inspirasjon, og mener det viktigste er å jobbe hardt. Ofte er det vanskelig og nesten fysisk vondt, noen ganger kjedelig – andre ganger er flyten så god at jeg knapt kan slutte. Siden jeg har familien – samboer + tvillinggutter på snart 5 – er jeg nødt til å få til temmelig ordna arbeidsforhold, og jeg skriver sjelden om natta, for eksempel.
Du skriver, som nevnt, innenfor flere sjangere. Hva er ditt råd til forfatterspirer som ønsker å skrive henholdsvis for barn og/eller voksne?
For meg er det ikke så forskjell å skrive for voksne eller for barn. Rådet blir vel i hovedsak å stå på og ikke gi opp. Jeg skrev veldig mye dårlig før jeg skrev noen bra. Slik tror jeg ofte det er. Man må trene! Og hvis det er noen trøst, så har jeg også blitt refusert flere ganger.
Hvilke forfattere regner du som dine favoritter og hvem inspirerer deg mest?
Det varierer hele tida. I det siste; Beate Grimsrud, Miranda July, Johan Harstad, Jonathan Franzen - for å nevne noen.
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
Det varierer også, men jeg kan nevne Korrigeringer som en STOR leseropplevelse.
Anmelderne har så langt vært begeistret for boken din, og lovordene hagler. Boken er utsolgt flere steder og et nytt opplag er i trykken. Hva tror du er grunnen til at boken din har slått så godt an?
Nå har jeg fått fem knallgode anmeldelser, og det alle trekker fram er evnen til å skape troverdige karakterer, at man blir beveget og at nettopp det at jeg går tett på det lille, gjør det stort. Dette gleder meg veldig! Akkurat som jeg setter stor pris på å få tilbakemelding av lesere.
Tusen takk Heidi Linde, for at du tok deg tid til dette intervjuet.
Nu Jävlar har, som nevnt, fått en strålende mottakelse av de norske anmelderne. Linde blir sammenlignet med Jonathan Franzen og Nick Hornby, og boken trekkes frem som den norske romanen du burde lese denne våren. Dagsavisen mener blant annet at dette er en av bokvårens beste romaner, og Aftenpostens anmelder skriver at dette er stort. For å møte den store interessen for romanen, har Gyldendal allerede trykket opp nye opplag. Labels: bokelskerinnen intervjuer, Heidi Linde, Jonathan Franzen, Kongsvinger, Nick Hornby, Nu Jävlar, roman
