Skinndød av Thomas Enger

Et enslig telt på Ekebergsletta rommer liket av en halvt nedgravd kvinne. Hun er steinet til døde, hun har piskemerker på ryggen, og den ene hånden hennes er hugd av.Nett-journalisten Henning Juul mistet sin sønn i en brann for to år siden. Nå er han tilbake på jobb, og blir satt på Ekeberg-saken. Det tar ikke lang tid før politiet har en mistenkt, men Juul forstår raskt at det hele er langt mer sammensatt. I sin jakt på svar havner han i brutale menneskers søkelys. Da et nytt drap finner sted, blir det klart for Juul at han må finne sannheten før enda flere liv går tapt. Inkludert hans eget.
(Hentet fra omslaget)



Gyldendal forlag har gått sterkt ut for å promotere Thomas Engers forfatterdebut. ”Det beste manuset vi noensinne har mottatt fra en debutant” er bare noen av lovordene forlaget har spandert på seg. Han har til og med blitt sammenlignet Jo Nesbø. Slikt skaper selvsagt forventninger og jeg er ikke så sikker på om det er til Engers fordel.

La det bare være sagt: Skinndød er en helt kurant krimdebut. Anslaget er svært godt og gir lyst til å lese videre. Boken er inndelt i korte kapitler, noe som gir godt driv og bidrar til at boken ikke er fullt så lett å legge fra seg. Det er bare det at den helt store spenningen uteblir. Det var først i de siste kapitlene jeg virkelig klarte å engasjere meg i boken.

Enger er på sitt beste, også språklig, når han skriver om Henning Juul. Men hver gang handlingen skifter til politimannen Brogeland eller de andre journalistkollegaene, skjer det noe både språklig og handlingsmessig. Jeg blir rett og slett ikke like engasjert. Jeg synes heller ikke noe om måten Brogeland skildres på. Jeg skjønner at det er gjort med intensjon, men mange av tankene hans oppleves bare som vulgære og slitsomme.

Det skal sies at Juul utviser stor kunnskap om det han skriver om, og det er alltid et pluss. Plottet som sådan er helt greit, verken mer eller mindre. Selv gjettet jeg hvem gjerningsmannen var, lenge før det blir avslørt i boken.

I det hele tatt er ”Skinndød” en helt ok leseropplevelse, selv om boken for meg ikke nådde de helt store høydene. Og det skylder jeg på forlaget for. De hadde skrudd forventningene mine på maks med måten de har markedsført ”Skinndød” på, og disse forventningene ble ikke innfridd.

Jeg regner med at Thomas Enger blir et krimnavn å regne med de neste årene, og jeg ser frem til de neste bøkene. Det er blitt varslet at det skal komme totalt seks stykker. Men jeg håper, for hans skyld, at han vil slippe et like stort forventningspress neste gang. For hvis du åpner boken og tror at du skal lese en ny Jo Nesbø, vil du som sagt bli skuffet. Men åpner du boken i den tro at du skal lese en god, norsk kriminalroman, tatt i betrakning at det er forfatterens første bok, da vil du nok kose deg.

Jeg tror nok også at boken vil vurderes ulikt alt ettersom hvor mye erfaring du har fra krimuniverset. For min egen del er det innenfor denne sjangeren jeg har lest flest bøker, og da skal det utrolig mye til for å overbevise meg - både når det gjelder plottet og boken som helhet.

Terningkast 4

Labels: , , ,